Hele slekten Pteraster, og familien Pterasteridae, har fått navnet etter pterus som betyr vinge, eller fjær. Ordet gjenspeiler membranen som vever sammen en piggrekke på undersiden, og som kan minne om en vinge. 

Pteraster pulvillus har klaser med pigger (paxiller) på oversiden, med 6-15 pigger per klase. Den har også 6-7 munnpigger (oralpigger) per munnplate, som alle er vevet sammen.

Adambulakralens 4-6 pigger (per plate) sitter på tvers, og er alle vevet sammen med en tynn membran.

Kjennetegn

Arten har en supradorsalmembran som holdes oppe av piggklaser. Det er 6-15 pigger i hver av piggklasene

De 6-7 munnpiggene er vevet sammen med en tynn membran, også i mellomrommet for hver munnplate.

Arten ser ut som en liten femkantet pute, med ”putetrekk”, eller supradorsalmembran, og den er armert med mange pigger som stikker opp under membranen. Det er 6-15 pigger i hver av piggklasene. Arten er gulbrun på over- og undersiden. På undersiden, langs furen med sugeføttene (adambulakralen), sitter det 4-6 pigger per plate på tvers, og de er alle vevet sammen med en tynn membran. Langs siden av hver munnplate sitter det 6-7 pigger som også er vevet sammen med en tynn membran, også i mellomrommet for hver munnplate. Arten blir 4-5 cm i diameter.

Utbredelse

Arten finnes fra 36-3700 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert langs hele norskekysten, inkludert Svalbard, Bjørnøya og Frans Josefs land (Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001; Anisomova & Cochrane 2003).

Arten er sirkumboreal, og finnes i Arktis, Nordvest-Atlanteren til Cape Cod; i Nord-Atlanteren sør til Irland. Finnes også i Stillehavet og Beringhavet (Clark & Downey 1992; www.marinespecies.org).  

Levesett

Pteraster pulvillus spiser for eksempel svamp, hydroider og tunikater, og er funnet på Lophelia-rev. Noen dypvannsarter antas også å spise sediment (Jangoux 1982; Sargent m.fl. 1983; Fosshagen 2001).

Det som er spesielt med hele denne familien med sjøstjerner er den tynne membranen på oversiden av kroppen, supradorsalmembranen. Det er kjent at den nært beslektede Pteraster militaris bruker ”kammeret” til å plassere noen befruktede egg i, og resten av eggene blir gytt fritt ut i vannet (som for mange andre sjøstjernearter). Eggene ligger altså trygt og godt i ”kammeret” til de klekker. De kan være i kammeret til de måler nesten 1 cm i diameter, men de fleste forlater det før de blir 0,5 cm (McClary & Mladenov 1989; 1990). Eggene er oransje, en vanlig farge innen ordenen Velatida (og slekten Pteraster), ifølge en studie fra Canada, i motsetning til for eksempel sjøstjerner innen ordenen Forcipulatida som ofte har grå/ brune/ røde egg (Montgomery m.fl. 2017). Mer kunnskap om eggfarge, størrelse etc. hos ulike dyr kan gi nyttig informasjon når man bl.a. foretar planktoniske undersøkelser.

I en studie fra Færøyene ble Pteraster pulvillus funnet hyppigst rundt ca. 500 m dyp, og i temperaturer rundt 4.4 °C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).

Forvekslingsarter

P. pulvillus likner P. militaris, men de kan skilles ved at alle munnpiggene hos P. pulvillus er vevet sammen, også i mellomrommet mellom hver munnplate. Hos P. militaris er munnpiggene langs en side vevet sammen, og så er det et opphold i membranen før neste side med pigger er vevet sammen. P. militaris har også færre pigger per klase (3-5), mot P. pulvillus 6-15.

P. obscurus har seks armer, og en veldig tykk supradorsalmembran.

P. acicula likner også, men den har man ikke funnet så mange ganger her i Norge. Den kan skilles fra alle de andre artene ved at munnpiggene ikke er vevet sammen med en membran, og klasene på oversiden har veldig mange pigger, opptil 25 per klase.