Hele slekten Pteraster, og familien Pterasteridae, har fått navnet etter ”pterus” som betyr vinge, eller fjær. Ordet gjenspeiler membranen som vever sammen en piggrekke på undersiden, og som kan minne om en vinge. 

P. militaris har klaser med pigger (paxiller) på oversiden, og det er 3-5 pigger per klase.

Ordet militær kommer fra det latinske militaris, eller miles, og betyr soldat.  

​En piggrekke på undersiden er vevet sammen av en membran, og kan minne om en vinge.

Kjennetegn

Det sitter 5-8 munnpigger per munnplate, og de er - hver for seg - vevet sammen av en tynn membran.

​Alle artene innen slekten Pteraster har et ”putetrekk”, eller supradorsalmembran, over piggklasene dorsalt. Her har den lagret noen oransje egg under membranen. Hos P. militaris er det forøvrig 3-5 pigger i hver av piggklasene (paxillene).

Adambulakralen har 5-9 pigger per plate på tvers, og de er alle vevet sammen med en tynn membran.

Arten ser ut som en liten femkantet pute, med ”putetrekk”, eller supradorsalmembran, og den er armert med mange pigger som stikker opp under membranen. Det er 3-5 pigger i hver av piggklasene (paxillene). Arten er gulhvit på over- og undersiden. På undersiden, langs furen med sugeføttene (adambulakralen), sitter det 5-9 pigger per plate på tvers, og de er alle vevet sammen med en tynn membran. Langs siden av munnplatene sitter det 5-8 pigger som, hver munnplate for seg, er vevet sammen med en tynn membran. Arten kan bli ca. 15 cm i diameter.
 

Utbredelse

Arten finnes fra ca. 10-1100 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert langs hele norskekysten, inkludert Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen og Frans Josefs land (Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001; Anisomova & Cochrane 2003).

Arten er sirkumboreal, og finnes i Nord-Atlanteren sør til hhv. Cape Cod og Rockall, og Nord-Stillehavet sør til hhv. Washington og Japan (Clark & Downey 1992; www.marinespecies.org).   

Levesett

P. militaris spiser bl.a. svamp, hydroider og tunikater. Noen dypvannsarter i samme slekt antaes også å spise sediment (Jangoux & Lawrence 1982; Sargent m.fl. 1983). Arten trives bl.a. på berg, og observeres av og til av dykkere inne i fjorder.

Det som er spesielt med hele denne familien med sjøstjerner er den tynne membranen på oversiden av kroppen, supradorsalmembranen. Denne membranen, eller ”kammeret” kan brukes til å plassere noen befruktede egg i, og resten av eggene blir gytt fritt ut i vannet. De ligger altså trygt og godt i ”kammeret” til de klekker. Hos P. militaris kan de være i kammeret til de måler nesten 1 cm i diameter, men de fleste forlater det før de blir 0,5 cm (McClary & Mladenov 1989; 1990). Eggene er oransje, en vanlig farge innen ordenen Velatida (og slekten Pteraster), ifølge en studie fra Canada, i motsetning til for eksempel sjøstjerner innen ordenen Forcipulatida som ofte har grå/ brune/ røde egg (Montgomery m.fl. 2017). Mer kunnskap om eggfarge, størrelse etc. hos ulike dyr kan gi nyttig informasjon når man bl.a. foretar planktoniske undersøkelser.

I en studie fra Færøyene ble P. militaris hyppigst funnet rundt ca. 500 m dyp, og i temperaturer rundt 5°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).

Forvekslingsarter

P. pulvillus likner P. militaris, men de kan skilles ved at alle munnpiggene hos P. pulvillus er vevet sammen, også i mellomrommet mellom hver munnplate. Hos P. militaris er munnpiggene langs en side vevet sammen, og så er det et opphold i membranen før neste side med pigger er vevet sammen. P. militaris har også færre pigger per klase (3-5), mot P. pulvillus 6-15.

P. obscurus har seks armer, og en veldig tykk supradorsalmembran.

P. acicula likner også, men den har man ikke funnet så mange ganger her i Norge. Den kan skilles fra alle de andre artene ved at munnpiggene ikke er vevet sammen med en membran, og klasene på oversiden har veldig mange pigger, opptil 25 per klase.