Gaffelrødtopp
Cladonia alpina
Gaffelrødtopp er en sjelden begerlav som ligner melrødtopp og kystrødtopp. Den skilles fra disse på rikere forgreining og annen kombinasjon av lavsyrer. Gaffelrødtopp er utbredt langs kysten fra Rogaland til Trøndelag.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden forøvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er stavforma, opp til 6 cm høye, og er som regel noe greina mot spissene. Svært godt utvikla former kan være rikt greina. Fargen på tallus er gråhvit til grågrønn eller gråbrun. Overflata av podetiene er som regel finsorediøs, av og til med barkkledde gryn, og barkkledd mot basis. Basalskjellene er små, men vedvarende, med mange innskjæringer. Av og til har basalskjellene et okergult pigment ved basis.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er sjeldne, men om de finnes er de røde og sitter i greinspissene.
Pyknidier
Pyknidiene har røde munninger og sitter i greinspissene.
Kjemi
Tallus reagerer PD- eller PD+ oransje, K- eller K+ gult, C- og UV-. Okergult pigment ved basis reagerer K+ purpur. Gaffelrødtopp inneholder barbatinsyre og porfyrilsyre i tallus, som regel også thamnolsyre.
Økologi
Gaffelrødtopp vokser på godt nedbrutt ved, stubber og læger, fortrinnsvis av bartrær. Den kan også vokse på humusrik jord på marka og på berg og steinblokker. Arten opptrer i fuktig granskog av ulik alder, inklusive unge plantefelt, samt i kystfuruskog og kysthei.
Utbredelse i Norge og Norden
Arten er utbredt langs kysten fra Rogaland til Nord-Trøndelag, men er gjennomgående sjelden og lite samlet. Den er ikke kjent fra de andre nordiske landene.
Utbredelse i verden forøvrig
I verden forøvrig er gaffelrødtopp kjent fra Japan og nordvestlige Nord-Amerika, Alaska og British Columbia.
Forvekslingsarter
Kommentarer
Gaffelrødtopp er svært lik og vanskelig å skille fra melrødtopp C. macilenta. Den er vanligvis noe mer forgreina i øvre del, men sikreste karakter er at gaffelrødtopp inneholder porfyrilsyre. Avvikende former kan ha spesielt sterk forgreining og grove soredier som nærmer seg barkkledde gryn. Slike eksemplarer kan forveksles med tilsvarende former av kystrødtopp C. floerkeana som har samme kjemi som melrødtopp.