Ribbesvampflue
Sisyra dalii
Sisyra dalii er den minste av Norges tre svampfluer.
Kjennetegn
Hodet, forkropp og bakkropp er gulbrune og sterkt hårete, og antennene er mørkebrune, bortsett fra at innerste ledd (scapus) oftest er gulbrunt. Forvingene er brungule med markante tverribber som er tydelig mørkere enn lengderibbene. Bakvingene er lysere enn forvingene, og vingeribber og vingekanter er fint hårete. Beina er lysebrune. Forvingelengde 5–5,5 mm.
Forvekslingsarter
S. dalii kan forveksles med andre svampfluer, men kjennes lett på forvingenes mørke tverribber, som står i kontrast til de lysere lengderibbene. Hos de øvrige artene har tverribber og lengderibber samme farge. Arten kan dessuten forveksles med flere av de små Sympherobius-artene, men S. dalii, og de øvrige Sisyra-artene, kjennes på at alle tverribbene i costalfeltet er uforgrenete, og at de mangler den tilbakeløpende ribben (vena recurrens) innerst i costalfeltet. Hos Sympherobius-arterne er tverribbene i costalfeltet forgrenete og tilbakeløpende ribbe er til stede.
Levevis
Arten påtreffes ved rene og oksygenrike små og store vannløp. Larvene oppholder seg på eller i ferskvannssvamper og gelemosdyr nede i vannet, og de voksne kan finnes på grener og annen vegetasjon som henger ut over vannet. De voksne lever særlig av små insekter, men spiser dessuten åtsler, pollen og alger. Dyrene sitter gjemt om dagen, men kan bankes ned fra trær og busker. I skumringen og om natten kan de komme til lys.
Livssyklus
Etter parringen legger hunnen eggene enkeltvis eller i grupper på grener og kvister over vannet. Eggene klekkes etter 8–12 dager, og de små larvene lar seg falle ned i vannet, hvor de driver rundt inntil de finner en ferskvannssvamp eller et mosdyr. Her setter de seg fast og lever av vertens celler. Larven gjennomgår tre stadier, og puppetiden varer et par uker. Flygetiden er fra juni til august, men arten er vanligst i juli. Det er sannsynligvis kun én generasjon i året hos oss.
Utbredelse
S. dalii er sannsynligvis funnet på kun tre lokaliteter i Norge, men opplysninger i norske kilder er forvirrende. I Sverige er det flere funn fra de sørligste regionene, mens den ikke er kjent fra Finland. S. dalii er meget sjelden i Danmark, der er den kun funnet ved et par bornholmske vannløp, samt ved Grejsdal i Østjylland, senest funnet i 1941. Utenfor Norden kjennes arten fra Mellom- og Nordvest-Europa, hvor den også er funnet i innsjøer og kanaler med langsomt strømmende vann. Den regnes for sjelden de fleste steder.