Trebåndet murerveps er en av de aller vanligste murervepsartene i Sør-Norge og forekommer gjerne i nærheten av der folk bor. Den kjennetegnes på at den har tre gule bakkroppsbånd og en påfallende langstrakt kropp, men er vanskelig å identifisere i felt. 

Kjennetegn

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk, en gul flekk mellom antennefestet og fasettøyet på hver side og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er svart med en svak innskjæring i framkanten. Antennene er svarte, men med gul underside av første ledd. Mellomkroppen er påfallende langstrakt og tydelig lengre enn bred. Hos begge kjønn er den svart, men med varierende gul tegning på framkanten av framryggens overside. Bakryggen og etterryggens bakside er grovt skulpturert. Bakkroppen har lyse bånd langs bakkanten av de to eller tre første ryggleddene hos hunnen og av og til fjerde ryggledd hos hannen. Bukleddene er lyse langs bakkanten av andre ledd og har en lys flekk i bakhjørnet på tredje ledd. Første ryggledd har ei tydelig tverrlist på midten. Andre bukledd, sett i profil, er svakt konvekst og går jevnt over i den rillebesatte tverrfåren ved basis av leddet. Kroppsbehåringen er lys med et brunskjær.

Hos hannen er munnskjoldet, en flekk på innsiden av fasettøynene og mandiblene gule. Munnskjoldet er svakt innskjært i midten. Antennene er lengre enn hos hunnen og det siste leddet, som er vendt bakover, er kort og avsmalnende (sett forfra). Antennene er svarte på oversiden og gulaktige på undersiden av første og de to siste normale leddene. Mellom- og bakleggene hos hunnen er svarte på oversiden og gule på undersiden. Hannen har overveiende gule legger og tarser. 

Lengde: hunn, 10–12 mm; hann, 8–11 mm.

Utbredelse

Trebåndet murerveps er en svært vanlig art i Sør-Norge og finnes helt opp i fjellbjørkeskogen. Den er også funnet et par ganger i Nordland, men kan nok være noe oversett i Nord-Norge. Den finnes ellers over det meste av Norden. Totalutbredelsen omfatter store deler av den palearktiske regionen unntatt de sydligste områdene. 

Levesett

Trebåndet murerveps forekommer i en lang rekke naturtyper både i kulturlandskap inkludert moderne boligområder og i ulike skogtyper. Den kan anlegge boplasser i mange ulike miljøer, som i insektutgnag i død ved, husvegger med hulrom og døde plantestengler. Reiret mures av sand og leire. Den tar mest larver av mindre sommerfugler som byttedyr. De voksne er på vingene fra begynnelsen av juni til slutten av august, og den besøker gjerne blomster av ulike familier. Gullvepsene Chrysis angustula, C. schencki, C. solida, C. subcoriacea og C. impressa er oppgitt som boparasitter hos trebåndet murerveps (Paukkunen et al. 2015).

Forvekslingsarter

Slektene Ancistrocerus og Symmorphus er de eneste murervepsene med tverrlist ved basis av første ryggledd. Ancistrocerus-artene skiller seg fra Symmorphus-artene på den mer kompakte kroppsformen og at første ryggledd mangler en lengdefure i midten bak tverrlista.

Trebåndet murerveps kan forveksles med andre arter i slekta, men skilles fra de fleste på at den har kun to eller tre bånd på ryggleddene. Den er dermed lett å forveksle med furumurerveps A. ichneumonideus og sandmurerveps A. scoticus som også har tre bånd på ryggleddene. Den skilles fra furumurerveps på at det finnes en gul flekk på innsiden av fasettøyet hos trebåndet murerveps, en karakter som den deler med sandmurerveps. Hunnene av trebåndet murerveps har tydelige gule og svarte tegninger på bakleggene mens furumurerveps har svarte baklegger med diffust brune tegninger. Trebåndet murerveps skilles fra sandmurerveps på at andre bukledd er nesten helt flatt og at mellomkroppen er tydelig mer langstrakt. Hunnene av trebåndet murerveps har gule og svarttegnete legger, mens sandmurerveps har brunoransje farge på leggene.