Ismåke
Pagophila eburnea
Den arktiske ismåken er en av våre minst kjente måkearter. Den er knyttet til iskanten hele året og finner ofte mat i rester av dyr som er drept av isbjørn.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Bestandsstatus
- Diett
Kjennetegn
Ismåken er ca. 42 cm lang og veier ca. 500 gram. Dette er en liten måke med helt hvit fjærdrakt, og med svarte bein og gråblått nebb med lys spiss. Ungfuglene er hvite med brunsvarte prikker og grått ansikt. Kjønnene er like.
Biologi
Ismåken hekker oftest i bratte bergvegger. Alder ved første hekking er ukjent. Den legger oftest 2 egg i juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 25 dager.
Ismåken lever av små invertebrater (krepsdyr og børsteormer) og fisk. Den tar også rester etter isbjørnens seljakt, samt ekskrementer av isbjørn og sel.
Ismåken har en fullstendig myting (fjærskifte) i februar–oktober. Den myter vingefjærene i mars–oktober.
Utbredelse
Ismåken er utbredt fra arktisk Kanada til Severnaya Zemlja, med hovedutbredelse på Spitsbergen og Franz Josefs Land. Arten overvintrer ved iskanten, hvor den ofte følger isbjørn på leiting etter mat.
Bestandsstatus
Hekkebestanden på Spitsbergen er beregnet til mindre enn 500 par (2015). Se ellers www.seapop.no.