Med sine glinsende, oransjebrune skudd og hoder med piskaktig utformede greiner vokser denne arten spredt på noe kalkrik myr over hele landet. Den er mest vanlig litt opp i høyden og østover og er en av foreldreartene til flarktorvmose.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små til mellomstore, oftest i små matter eller iblandet andre torvmoser. Hoder oransjebrune, glinsende, noe hvelvede, tydelig 5-delte. Toppknopp synlig. Innerog mellomgreiner rette til noe krøkte, yttergreiner nedoverbuede i øvre del. Greinknipper løst sammenstilte, med 2 utstående og varierende 1–2 hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Utstående greiner nedoverbuede og tilspissede. Greinstengel rødaktig ved grunnen. Greinblad taklagte, ikke-rekkestilte, tilnærmet rette, markert konkave og bredt egg–lansettformede, mot grunnen av greinene tydelig kortere enn på midten. Stengel gulgrønn, ofte med lyserøde partier om høsten. Stengelblad varierende utstående fra stengelen, smalt trekantet– tungeformede, tydelig lengre enn brede; spiss bredt til butt tilspisset. N = 19. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Skudd/hoder kraftigere med økende fuktighet, og yttergreiner i hodet og utstående greiner lengre og mer rette. Hannplanter om høsten med nøstaktige og tydelig hvelvede hoder med korte, mørkt brune antheridiale greiner. Planter i kildepreget myr noen ganger med mørkt rødbrune hoder. En sjelden gang opptrer en grønn fargevariant.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; (myrflate), åpen myrkant. Jordvannsindikator, ikke funnet på nedbørmyr. Intermediær svak grunnkilde og intermediær kildemyr i (MeBo)→NoBo, LaAl og ArKrTu→SøArTu, ofte i snøleiepregede forsenkinger med overgang mot FaS.

Utbredelse

Gruppe: Svakt nordlig/nordøstlig. Fastlandet: (SøBo)→NoBo→MeBo, LaAl, ArKr- Tu→SøArTu; (StOs)→KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Spredd til forholdsvis vanlig, men utbredelse noe usikker på grunn av tidligere forveksling med flarktorvmose S. jensenii (Flatberg 1988a). Mangler trolig i BoNe. Fraværende til sjelden i SøBo/StOs→KlOs. Fraværende til sjelden Øf, Vf, Sørlandet, Ro og Ho. Østlandet S til Te: Drangedal, MeBo/KlOs og Sørlandet AA: Åseral, MeBo?/KlOs. Nordgrense Fi: Gamvik, NoBo/ OsKo, Båtsfjord, SøArTu/OsKo.

Kommentarer

Sammen med svelttorvmose Sphagnum balticum foreldreart til flarktorvmose S. jensenii (Såstad et al. 1999), trolig også til S. majus (Såstad et al. 2000).

Sammen med vortetorvmose Sphagnum papillosum (pa), bjørnetorvmose S. lindbergii (li) og fagertorvmose S. pulchrum (pu).

Forvekslingsarter

Tre snarlike hoder fra forskjellige arter. Pisktorvmose Sphagnum annulatum (an), flarktorvmose S. jensenii (je) og lurvtorvmose S. majus subsp. majus (mam).

Lurvtorvmose S. majus subsp. majus: Hoder tydeligere hvelvede enn hos pisktorvmose, mindre skinnende brun, mindre tydelig 5-delte, uten tydelig toppknopp, og med mer innover- og sidekrøkte greiner. Utstående greiner mer uregelmessig bøyde med mer utsperrede, mindre tett taklagte, smalere og mer sidebøyde blad. Mindre basekrevende med hovedutbredelse på kalkfattig myr.

Flarktorvmose S. jensenii: Skudd/hoder større enn hos pisktorvmose, mer matt gulbrune til brune, toppknopp utydelig til skjult av mer markert innoverkrøkte innergreiner. Yttergreiner i hodet og utstående greiner mindre buet nedoverkrummede. Greinblad mindre tydelig konkave, ikke tydelig kortere ved greinbasis enn midt på greinen. Stengelblad bredere trekantet-tungeformede, ikke markert lengre enn brede.

Svelttorvmose S. balticum: Hoder flatere enn hos pisktorvmose, rent brune/brungrønne, lite glinsende, med utydelig til skjult toppknopp, med tydelig innoverkrøkte kortgreiner, og mer rette yttergreiner med mer tydelig rekkestilte blad. Stengelblad kortere, buttere og mer konkave. Oftere med bare én hengegrein. Mindre basekrevende i ombrogen og kalkfattig myr, sjelden i intermediær myr, fraværende fra rikmyr. Sporemasse gul.