A

Abaxial side Bladets overside (konveksside) hos moser.

Adaxial side Bladets underside (konkavside) hos moser.

Acuminat blad Blad med sidekanter som mot spissen danner en vinkel < 45°.

Acut blad Blad med sidekanter som mot spissen danner en vinkel > 45° og < 90°.

Al. (alii) = andre; brukes i teksten med angivelse av mer enn to forfattere.

Allodiploid art Hos torvmoser: en diploid art (kromosomtall n = 38) som har oppstått ved hybridisering mellom to haploide arter (n = 19) med påfølgende kromosomtallsfordobling (diplospori); se f.eks. pisktorvmose Sphagnum jensenii.

Allopolyploid art Art som har oppstått ved hybridisering mellom to arter der feilslått reduksjonsdeling i dannelsen av sporer gir opphav til en ny art gjennom kromosomtallsfordobling; se diplospori.

Allotriploid gametofor Hos torvmoser: en triploid gametofor (kromosomtall n = 57) som har oppstått ved tilbakekrysning av en allodiploid art (n = 38) med en av de haploide (n = 19) foreldreartene, kombinert med feilslått reduksjonsdeling (meiose) i sporehuset.

Amfiatlantisk utbredelse Med utbredelse på begge sider av Atlanterhavet, oftest brukt i forhold til Europa og Nord-Amerika.

Antifungal Egenskap som hindrer vekst og utvikling av småsopp.

Antimikrobiell Egenskap som hindrer vekst og utvikling av mikrobielle organismer; det vil si bakterier og småsopp.

Antheridial grein Hannlig grein hos moser der de hannlige kjønnsorganene (antheridiene) sitter.

Antheridium Det hannlige kjønnsorganet hos moser; hos torvmoser er dette elliptisk og sitter enkeltvis på kort stilk innenfor et perigonialblad.

Anthocyan Vannløselige fargestoffer som er røde, purpurfarget eller blå avhengig av surhetsgraden (pH).

Antifugal forbindelse Kjemisk stoff som hindrer eller dreper sopp.

Antiseptisk Dreper bakterier eller forhindrer bakteriespredninger.

Apiculat bladspiss Blad med påsatt spiss.

Arkegonium Det hunnlige kjønnsorganet hos moser.

Arktisk permafrost-våtmark Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

Art En taksonomisk gruppe (takson) som plasseres under slektsrang i den hierarkiske fremstillingen av livets tre. Skiller seg tilstrekkelig fra liknende organismer til å bli definert som en egen gruppe/enhet (i dette tilfellet; en artsenhet).

Artsepitet Det spesifikke navnet for en art. Et artsnavn består av to ledd; et slektsnavn og et artsepitet. Slektsnavnet indikerer hvilken slekt arten hører til, og står alltid først, mens artsepitetet, det bakerste leddet, er unikt for hver enkelt art, f.eks. divinum i artsnavnet Sphagnum divinum.

Artsnavn Navn på taksonomisk gruppe (takson) på artsnivå; består av et slektsnavn etterfulgt av et artsepitet; f.eks. Sphagnum divinum.

Autopolyploidi Hos moser: diploide gametoforer som har oppstått ved kromosomtallsfordobling fra haploide gametoforer.

Autor Navnet på den eller de personer som først publiserte et gyldig navn på et bestemt takson innenfor det taksonomiske hierarkiet; i botanikken oppgis autor fra og med ordensnivå og ned til varietetsnivå.

B

Bakkemyr Helningsmyr, gjennomstrømningsmyr (soligen myr) med mer enn 4 % helning, dominert av fastmattevegetasjon.

Basisøkoklin Grunnleggende økologisk variabel som forklarer utbredelse av arter og naturtyper.

Basionym Det opprinnelige navnet for en bestemt art.

Belegg Innsamling av materiale av en plante fra et bestemt sted (oftest presset, tørket herbariemateriale) for dokumentasjonsformål. 

Biologisk mangfold Naturens variasjon av naturtyper, arter og genetisk materiale.

Biomonitoring Overvåking av konsentrasjoner og virkninger av kjemiske forbindelser på organismer i luft og vann.

Blokkmark Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Boreal hei Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Brenntorv Torv skåret ut fra myrer, tørket og brukt til brensel.

Bryolog Mosekjenner, moseforsker.

Bryologi Læren om moser.

Bunnsjikt Vegetasjonsdekket av moser, lav og sopp.

Busksjikt Vegetasjonsdekket av busker og unge trær som er > 50 cm og < 2m høye.

C

Capitulum Hodet hos torvmoser.

Cortex Barken; det ytterste laget av tynnveggede celler på stengler og greiner hos torvmoser.

Cucullat greinblad Greinblad som er hetteformet innoverbøyd i spissen. Typisk for arter i underslekt Sphagnum.

D

Det. (determinavit) "Bestemt av". Henviser til den/de som har undersøkt et belegg og angitt hvilket takson organismen hører til.

Dioik Særbu, med hannlige og hunnlige kjønnsorganer på adskilte moseskudd (hann- og hunngametoforer).

Diploid Med dobbelt kromosomtall (2n), det vil si to sett kromosomer; hos torvmoser er sporofytten oftest diploid, med kromosomtall 2n = 38.

Diplospori Hos moser: Feilslått reduksjonsdeling i sporehusene som gir ureduserte sporer (de har samme kromosomtall som resten av cellene i organismen), og som gjennom spiring dermed gir nye gametorforplanter som er diploide, og som er seksuelt fertile seg i mellom.

E

Ektohydriske bakterier Bakterier som lever på overflaten av planteceller.

Endohydriske bakterier Bakterier som lever inne i cellene hos planter.

Eufotisk organisk ferskvannsbunn Hovednaturtype innenfor natursystemet Ferskvann.

F

Familie Nivå i det taksonomiske hierarkiet, ligger under orden og over slekt.

Fascicle Greinknippe hos torvmoser.

Fastmarksskog Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Fastmatte Flat forsenkning på myr med grunnvannspeil som oftest står noe under myroverflaten, oftest sammenhengende, fast vegetasjonsdekke både i bunn- og feltsjikt.

Fattigmyr (kalkfattig myr) Myr som befinner seg på fattig-delen av "fattig-rik"-gradienten; det vil si en myr som vegetasjonsmessig karakteriseres av sitt fravær av rikmyrsarter grunnet det lave kalkinnholdet i berggrunnen.

"Fattig-rik"-gradienten Økologisk gradient (økoklin) som er relatert til næringsforholdene (kalkmetningen) på myr. Avspeiles av en tilsvarende vegetasjonsgradient.

Feltsjikt Vegetasjonsdekket av urter, gras og forvedede blomsterplanter som er < 50 cm høye, samt karsporeplanter (bregner, sneller, kråkefotplanter).

Fenoplastisk variasjon Morfologisk variasjon som kommer til uttrykk på grunn av voksested, ikke genetisk variasjon.

Fibriller Spiralaktige støttelister på innerveggene til torvmosenes hyalinceller.

Fimbriat bladspiss Bladspiss som er småfrynset, f.eks. hos frynsetorvmose Sphagnum fimbriatum.

Fjellhei og tundra Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Flark Flat, avgrenset mykmatte- og løsbunnsområde på geogen myr.

Flarkgjøl Åpen, sekundær vannansamling på geogen myr.

Flatmyr Geogen myr med tilnærmet horisontalt grunnvannspeil og myroverflate.

Flomskogsmark (flomskog) Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.    

Flommyr Geogen myr langs innsjøer, elver og bekker som i perioder er oversvømt.

Flytematte Myrområde med bunnsjikt av normalt vanndekte moser, med eller uten spredtstilte feltsjiktsarter.

Foliøs levermose Levermose med stengel og blad i to til tre rekker.

Form 1) Infraspesifikk kategori i det taksonomiske hierarkiet. 2) Intraspesifikt takson av lavere rang enn varietet, forkortes "f.". Ligger under artsnivå.

Fosseberg Naturtype innenfor hovednaturtypen fuktberg.

Frostmark Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Fuktberg Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Fukthei Fuktig lynghei av ulike grunntyper innenfor natursystemet Fastmark.

Fuktskog Fuktig fastmarksskog av ulike grunntyper innenfor natursystemet Fastmark.

Fylogenetikk De evolusjonære relasjonene mellom grupper av arter.                             

Fylogeni Organismenes evolusjonshistorie.

Fylum Nivå i det taksonomiske hierarki under rike eller underrike og klasse (ofte kalt avdeling eller rekke).

G

Galakturonsyre Uronsyre nær beslektet med sukkerartene, er en bestanddel av pektinstoffene i celleveggen hos torvmoser.

Gametofor Den haploide planten hos moser; normalt kalt mosen eller moseskuddet.

Gametofytt Den haploide, kjønnscelleproduserende generasjonen hos moser og karsporeplanter; består av protonemata og gametoforer.

Gemmae Vegetative spredningsenheter hos moser som kan spire opp til nye gametoforer (moseskudd) via protonemadannelse.

Genotypisk variasjon Morfologisk variasjon som er genetisk betinget.

Geogen myr Myr som i tillegg til nedbørvann også får tilført jordvann fra fastmarkens mineralgrunn.

Gjøl Åpen, sekundær vannansamling på myr.

Greinblad Blad som sitter på sidestilte greiner hos moser, oftest ± taklagte.  

Greinknippe (fascicle) Ansamling av flere greiner på stengel hos torvmoser, oftest 4–5 i antall.

Grunntype Basisenhet i inndeling av norske naturtyper i NiN.

Grunnvann Alt vann under grunnvannpeilet uansett opprinnelse.

Grunnvannspeil Det høyeste nivå hvor fritt vann forekommer.

Gyldig navn Kan også kalles akseptert navn, eller i noen tilfeller gjeldende navn. Henviser til et vitenskapelig navn som er publisert i samsvar med reglene og retningslinjene i den nomenklatoriske koden som gjelder for organismen man studerer.

Gyldig publisering Regler nedfelt i den nomenklatoriske koden (for moser er dette International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants) som må følges for at et nytt navn skal regnes som akseptert/gyldig.

H

Haploid Med enkelt kromosomtall (kun ett sett kromosomer); hos torvmoser er gametofytten oftest haploid (n), med kromosomtall n = 19.

Helningsmyr Geogen myr med markert hellende overflate på grunnvannspeil og myroverflate.

Hengegreiner De av greinene i et greinknippe som er rettet nedover langs stengelen hos torvmoser.

Hode (capitulum) Den øverste sammentrengte, oftest flate til varierende hvelvede delen på et torvmoseskudd; består av tettstilte blad- og greinanlegg, og ± utvokste greiner.

Holotype Originalmateriale brukt ved beskrivelse av en ny art, underart, varietet eller form av planter; oppbevares permanent ved en vitenskapelig institusjon, oftest i form av en herbarieinnsamling.

Homoploide hybrider Hos torvmoser: gametoforer som er oppstått ved hybridisering mellom to haploide arter (n = 19), som har samme kromosomtall som foreldrene.

Hovednaturtype Hovedtype av natur som kan skilles ut innenfor et natursystem i NiN-systemet.

Humiditet Luftfuktighet (generell bruk), eller nedbørsmengde med fratrekk av fordampning innenfor et geografisk område (klimaterm).

Hyalinceller De brede, pølseformede, tomme cellene i bladene hos torvmoser.

Hyalodermis Barken; det ytterste laget av tynnveggede celler på stengler og greiner hos torvmoser.

Høgmyr Nedbørmyr (ombrogen myr) som er tydelig hvelvet enkelte steder.

Hølje Mattevegetasjon og løsbunn under tuenivå på ombrogen myr.

Høljegjøl Åpen, sekundær vannansamling på ombrogen myr.

I

ICN "International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants"; det internasjonale regelverket (koden) for navngiving av alger, sopp og planter. Kan også referere til hvilken som helst annen kode (International Code of Nomenclature), forkortelsen bør derfor brukes med forsiktighet.

Imbricate geinblad Tett taklagte greinblad, f.eks. hos kysttorvmose S. austinii.

Index Herbariorum Oversikt over de vitenskapelige herbariene i verden.

Innergreiner De innerste og korteste greinene i hodet som omgir toppknoppen hos torvmoser.

Innovasjonsskudd Tynne vegetative sideskudd dannet på stengelen hos torvmoser.

Intermediær myr Myr som befinner seg langs midten av "fattig-rik"-gradienten; vegetasjonsmessig karakteriseres den av en blanding av fattig- og rikmyrsarter. Middels kalkinnhold.

Involut blad/bladkant Blad som er innoverbøyd i kantene, det vil si, mot bladets innside (konkavsiden, dorsalsiden).

Isotype En dublett av holotypen; se holotype.

J

Jordvann Grunnvann som har vært i kontakt med fastmarkas mineralgrunn.

Jordvanngrensen Den kjemisk-hydrologiske grensen der geogen myr (jordvannmyr) går over i ombrogen myr (nedbørmyr).

Jordvannindikator Art som er avhengig av tilførsel av jordvann når den forekommer på myr.

Jordvannindikatorgrensen Grensen mellom jordvannmyr (geogen myr) og nedbørmyr (ombrogen myr), definert gjennom opphør av jordvannindikatorer.

Jordvannsmyr (geogen myr) Myr som i tillegg til nedbørvann også får tilført jordvann fra fastmarkas mineralgrunn.

K

Kalkmetningsgrad Trinn langs økoklinen kalkinnhold.

Kationbytte Bytte av kationer i en vannholdig oppløsning forhold til ionevalens og atomnummer; det vil si at enverdige kationer (f.eks. H3O+ ; plussladede vannmolekyler; Na+) byttes ut av toverdige kationer (f.eks. Ca++).

Kationbyttekapasitet Hos torvmoser: Evnen til å utføre kationbytte i bladenes cellevegger.

Kilde og kildemark Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

Kilde Et sted der grunnvann naturlig strømmer opp til overflaten.

Kildemark Fastmark eller torvmark som er påvirket av kildevann.

Kildemyr Myr som er sterkt påvirket av kildevann.

Klad (clade) 1. Biologisk gruppe som består av et takson (utdødd eller nålevende) og alle dets etterkommere. 2. Grein i et kladogram (”livstre”) som viser utviklingshistorien.

Kladogram ”Livstre” som viser de fylogenetiske relasjonene innenfor en organsimegruppe.

Klasse Nivå i det taksonomiske hierarki under fylum og over familie, f.eks. klasse Sphagnopsida.

Klassifisering Kategorisering og gruppering av organismer og organismegrupper (taksoner) i et hierarkisk system.

Klorofyllceller De smale, levende og fotosyntetiserende cellene i bladene hos torvmoser.

Koden Det internasjonale regelverket for navngiving av biologiske organismer, se ICN.

Kollekt Innsamlingsbelegg av oftest en art eller et intraspesifikt takson, inngår ofte i en vitenskapelig samling.

Kommensalisme Samliv mellom to arter, der den ene organismen (kommensalen) har en fordel av samlivet, mens den andre (verten) ikke påvirkes (verken positivt eller negativt).

Kontinentalt klima Et klima med kalde vintre og forholdsvis varme somre, oftest i kombinasjon med lav klimatisk humiditet.

Korrekt navn Det eldste gyldig publiserte navnet til et takson innenfor en bestemt rang (oftest et takson av artsrang).

Krakka Torvbrikker satt opp til tørk, oftest tre på kant med en horisontal brikke på toppen.

Krispate skudd Skudd hos torvmoser som i tørr eller halvtørr tilstand har greinblad som er markert vridde og krøllete; påvist hos norske arter innenfor underslektene Cuspidata og Subsecunda.

Kystlynghei Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

L

Lagg Smalt geogent myrområde som ligger mellom den ombrogene myrflata og omgivelsens fastmark på høgmyrer.

Laftemose Mose som brukes som mellomlegg (tetningsmiddel) mellom tømmerstokker og naver i eldre trebygninger.

Leg. (=legit) "Samlet av". Henviser til den/de som har samlet inn et belegg.

Limnogen myr Geogen myr med tilnærmet horisontalt grunnvannsspeil og myroverflate med sterkt skiftende grunnvannsstand gjennom året som resultat av oversvømmelser.

Lingulat blad Tungeformet blad.

Lumper Tynne eller kubiske torvstykker skåret ut fra myr til brenselformål.

Lystgass N2O, kjemisk forbindelse som er en viktig drivhusgass.

M

Maillards reaksjon Kjemisk reaksjon mellom reduserende sukker og aminosyrer/protein; oppkalt etter den franske kjemikeren Luis-Camille Maillard.

Markfuktighet (markbløte) Den øverste delen av grunnvannsoverflata som påvirker vegetasjonsdekkets vann- og næringsopptak.

Medulla Margen; det innerste laget av tynnveggede celler i stengler og greiner hos torvmoser.

Mellomgreiner De mellomlange greinene i hodet utenfor innergreinene og innenfor yttergreinene hos torvmoser.

Metan Kjemisk gassforbindelse (CH4), viktig drivhusgass.

Metanogene organismer Bakterieliknende organismer (Archaea) som produserer metan gjennom nedbrytning av torv på myrer.

Metanotrofe bakterier Bakterier som omformer (oksiderer) metan til karbondioksid (CO2).

Mikrosatellitter Korte DNA-segmenter med repeterte sekvenser på 2–6 basepar.

Minerotrof myr Jordvannmyr (geogen myr) med de biologiske systemene og artene som inngår i denne.

Modifikasjon Morfologisk bygning/utforming hos en art som er betinget av voksested (fenoplastisk variasjon).

Modifisert våtmark Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

Monoik Med hannlige og hunnlige kjønnsorgan på samme moseskudd (gametoforer).

Morf Planteindivid eller delpopulasjon som avviker morfologisk i ett eller flere bygningstrekk fra det en normalt finner. Har ingen formell taksonomisk status.

Moselik (torvlik) Lik av mennesker oppbevart i torv på myrer gjennom lang tid.

Mosetundra Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Mykmatte Flat forsenkning på myr med grunnvannsspeil som normalt står i, eller noe over, myroverflaten, og med normalt sammenhengende, løst vegetasjonsdekke i bunnsjiktet og glissent feltsjikt.

Myr Landområde med torv av varierende tykkelse og vegetasjon av fuktighetskrevende og/eller fuktighetstolererende planter, som gjennom ufullstendig nedbrytning på stedet normalt danner og akkumulerer ny torv. Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

Myrart Art som har hovedtyngden av sin utbredelse på myr.

Myrflate Treløs eller tilnærmet treløs myr på oftest dyp torv, kjennetegnet av en blanding av typiske myrarter, indifferente arter, og få typiske fastmarksarter.

’Myrflate–myrkant”-gradienten Sammensatt økologisk gradient (økoklin) som er relatert til mange økologiske forhold knyttet til flate, kant og skog på myr. Avspeiles av en tilsvarende sammensatt vegetasjonsgradient.

Myrkant Åpen myrkant og myrskog.

Myrskog Fellesbetegnelse for natur som omfatter trekledd myr (skogsmyr) på ofte grunn torv, og sumpskog med varierende blanding av torv og humusholdig mineraljord; med dominans av fastmarksarter og begrenset innslag av typiske myrarter.

Myrskogsmark Annen betegnelse på myrskog.

Myrtjern Åpen, primær vannansamling omgitt av myr.

N

Nakent berg Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Natursystemer Overordnete økosystemenheter i NiN som gir grunnlag for videre inndeling i underliggende naturtyper, f.eks. Våtmarkssystemer.

Naturtype Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der.

Nedbørmyr Myr som får all sin næringstilførsel via nedbør som faller på stedet (nedbørvann).

Nedbørvann Grunnvann på myr som har sin opprinnelse i nedbør som har falt på stedet i form av regn eller snø.

NiN Norske naturtyper i Norge, se https://www.artsdatabanken.no/NiN.

Nisje, fundamental Den teoretiske utbredelsen (nisjebredden) en art kan ha langs en lokal økoklin når den ikke konkurrerer med andre arter.

Nisje, realisert Den observerte nisjebredden en art har langs en lokal økoklin som resultat av konkurranse med andre arter og tilfeldige etableringer.

Nisjediffernsiering, økologisk En arts utbredelse og forekomstsett (nisjebredde) langs lokale økokliner.

Nomenklatur Navngiving av biologiske organismegrupper (taksoner) og regelverket knyttet til dette, se ICN.

NPP Forkortelse for netto primærproduksjon.

Nykonstruert våtmark Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

O

Obovat blad Omvendt eggformet blad.

Obtust blad Butt blad med sidekanter som mot spissen danner en vinkel > 90°.

Ombrogen myr Myr som får all sin næringstilførsel fra nedbør som faller på stedet (nedbørvann).

Ombrotrof myr Nedbørmyr (ombrogen myr) med de biologiske systemene og artene som inngår.

Omkombinasjon Den formelle prosessen når et opprinnelig navn på en art (basionymet) overføres til en ny slekt eller et annet taksonomisk nivå innenfor samme slekt.

Operculum Lokket på sporehustoppen hos moser; åpner seg ved sporespredningen.

Orden Nivå i det taksonomiske hierarkiet. Ligger under klasse og over familie.

Oseanisk klima Et klima med jevnt høg luftfuktighet (klimatisk humiditet), ofte i kombinasjon med forholdsvis milde vintre og kjølige somre.

Ovat blad Eggformet blad.

P

PAR Fotosyntetisk aktiv stråling. Uttrykker bølgelengden på solstråling fra 400 til 700 nanometer som fotosyntetiserende organismer  utnytter i fotosyntesen. Tilsvarer omtrent det lyset som menneskeøyet oppfatter.

Perichaetium De hunnlige kjønnsorganene omsluttet av perichaetialblad.

Perichaetialblad Egne blad som sitter på pseudopodiet hos torvmoser; omgir i ungt stadium arkegoniene.

Perichaetialknopp Knoppaktige organer som består av perichaetialblad som omgir de hunnlige kjønnsorganene (arkegonien); dannes i skuddenes toppknopp hos torvmoser om høsten.

Perichaetium Det hunnlige kjønnsapparatet med arkegonier omgitt av perichaetialblad.

Perigonialblad Blad som omgir og beskytter antheridiene.

Pollenanalyse Vitenskapelig metode for å identifisere pollenkorn (og også sporer) i torvlag av ulik alder etter siste istid til art eller slekt.

Polyoik Dels med hannlige og hunnlige kjønnsorganer på samme moseskudd (monoike gametoforer), dels med moseskudd med bare hannlige kjønnsorganer (hannlige gametoforer).

Porer Hull av varierende form og utseende i hyalincellenes vegger hos torvmoser.

Postglacial Tiden etter siste istid.

Propagule Vegetativ del av et moseskudd (gametofor) som kan vokse direkte opp til et nytt moseskudd, hos torvmoser f.eks. greinspisser som faller av.

Protonema (fl. protonemata) Første fase av gametofytten som vokser ut fra sporer; hos torvmoser først trådaktig, deretter oppfliket flakaktig; vanskelig å få øye på.

Pseudopodium ’Falsk’ sporehusstilk hos torvmoser med sporehuset i toppen; dannes av gametoforvev (ikke sporofyttvev, slik som hos andre moser med ekte sporehusstilk).

R

Rang Beskriver nivåer i det taksonomiske hierarkiet, f.eks. artsrang, slektsrang, familierang.

Rhizoider Rotliknende organer med festefunksjon hos moser, uten nærings- og vannopptak.

Rikmyr Myr som befinner seg på rik-delen av "fattig-rik"-gradienten; det vil si en myr som vegetasjonsmessig karakteriseres av rikmyrsarter grunnet høy kalkmetning.

S

Seksjon 1) Bioklimatisk begrep (og vegetasjonsbegrep) som beskriver et område i forhold til oseanitet-kontinentalitet i klima, og utbredelse av oseaniske og kontinentale arter og naturtyper. Se https://www.artsdatabanken.no/Pages/181900/Bioklimatiske_seksjoner. 2) Nivå i det taksonomiske hierarkiet. Ligger under slekt (eller underslekt) og over art; f.eks. seksjon Acutifolia innenfor underslekt Acutifolia.

Skogsmyr Trekledd myr, klassifisert under myrskog.

Slekt Nivå i det taksonomiske hierarkiet. Ligger under familie og over art, f.eks. slekt Sphagnum i familien Sphagnaceae.

Slektsnavn Navn på taksonomisk gruppe (takson) på slektsnivå, f.eks. Sphagnum.

Snøleie Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

"Sol–skygge"-gradienten Økologisk gradient (økoklin) som er relatert til lysforholdene på et voksested. Avspeiles av en tilsvarende vegetasjonsgradient.

Soligen myr Geogen myr med markert hellende overflate på grunnvannspeil og myroverflate.

Sone Bioklimatisk begrep (og vegetasjonsbegrep) som beskriver et område i forhold til sommervarme og forekomst av arter og naturtyper fra sør til nord, og fra lavland til fjells.

Spatulat blad Spatelformet blad.

Specimen/spesimen En innsamlingskollekt (normalt) av en art. Må ikke forveksles med species, som betyr art.

Spermatozoider Hannlige kjønnsceller hos moser; selvbevegelige i vann ved hjelp av to trådaktige vedheng (flageller).

Sphagnan De pektinlignende polysakkaridene i celleveggene hos torvmoser.

Sphagnol Antatt antimikrobielle fenolforbindelser hos torvmoser.

Sphagnorubin Fellesbetegnelse for røde eller rødaktige fargestoffer hos torvmoser; anthocyanrelaterte fargestoffer.

Sphagnum  Avledet av gresk ’sphagnos’, en type mose eller lav.

Sphagnum farming Dyrking, oppformering og fornybar høsting av torvmoser til ulike formål.

Sporebank Sporer som ligger i det øverste marklaget over flere til mange år, som har beholdt sin levedyktighet, og som under gitte ytre påvirkninger kan spire til nye gametoforer.

Sporehus Det sporedannende organet på sporofytten hos moser og karsporeplanter; hos torvmoser er dette oftest tilnærmet rundt i fasong.

Sporofytt Den diploide, sporehusbærende generasjonen hos moser og karsporeplanter.

Sporer De haploide spredningsenhetene som er et resultat av reduksjonsdeling (meiose) i sporehuset.

Squarrøse greinblad Greinblad som er utbøyde (spriker) i en vinkel på ca. 90° i øvre del, f.eks. hos spriketorvmose Sphagnum squarrosum.

Stengelblad Hos moser: Bladene som sitter spredt på skuddets hovedstengel.

Stoloner Hos moser: Slanke sidegreiner med reduserte blad som går ut fra hovedstengelen.

Strøtorv Oppsmuldret torv brukt til ulike formål.

Symbiose Et mer eller mindre tett samliv mellom to organismer (symbionter) der begge parter har fordel av det.

Synonym 1) Yngre gyldig publiserte navn innenfor samme taksonomiske kategori, f.eks. yngre publiserte artsnavn (nomenklatorisk synonym). 2) Et annet navn på samme takson som tidligere ble plassert i en annen taksonomisk gruppe eller på et annet taksonomisk nivå, f.eks. en bestemt art plassert i en annen slekt, eller f.eks. betraktet som underart i stedet for art (taksonomisk synonym). 

Synoptisk nøkkel Kortfattet bestemmelsesnøkkel som fokuserer på viktige skille- og kjennekarakterer.

Systematikk Fagområdet som omfatter studier av fylogeni, evolusjonsteori og artsdannelse hos organismegrupper og måten man ordner disse gruppene på.

T

Takson En organismegruppe av en hvilken som helst rang i det taksonomiske hierarkiet, f.eks. en varietet, art, familie, fylum/rekke.

Taksonomi Fagområdet som omfatter oppdagelse, beskrivelse, klassifisering og navngiving (nomenklatur) av organismegrupper.

Teppemyr Myr av overveiende ombrogen karakter som danner dekker over høydedrag og skråninger i terrenget.

Thalloid Thallusaktig; se thallus.

Thallus Plantelignende legeme som ikke danner rot, stengel og blad slik som hos karplanter.

Thalløs levermose Levermose med bånd- til flakaktig utseende, uten differensiering i stengel og blad.

Topogen myr Geogen myr med tilnærmet horisontalt grunnvannsspeil og myroverflate.

Toppknopp Den innerste, sentrale delen av hodet hos torvmoser med vekstpunkt omgitt av unge anlegg for blad og greiner.

Torv Jordart som består av ufullstendig nedbrutte plantedeler, der torvmoser er en viktig bestanddel.

Torvlik (moselik) Lik av mennesker oppbevart i torv på myrer gjennom lang tid.

Torvmark Våtmark med minst 30 cm torvdybde.

Torvskjæring Se torvstikking.

Torvsjå Torvhus for lagring av torvbrikker til brensel- eller torvstrøformål.

Torvstabb Se torvsæte.

Torvsæte Kjegleliknende oppstablinger av torvbrikker for tørk til brenselformål.

Torvtaking Se torvstikking.

Torvstikking Utskjæring og opphenting av torv til brensel og torvstrøproduksjon.

Torvstrø Oppsmuldret torv brukt til husdyr- og jordbruksformål, gartner- og hagevirksomhet.

Torvtekt Se torvstikking.

Triangulat blad Trekantet blad.

Truncat blad/bladspiss Bladspiss som er tydelig avkuttet, f.eks. greinbladspiss hos fjelltorvmose Sphagnum aongstroemii.

Tue Forhøyning på myr med lavt grunnvannsspeil gjennom mesteparten av året, og med innslag eller dominans av lyngarter i feltsjiktet.

Tresjikt Vegetasjonsdekket av trær og busker som er > 2 m høye.

Typelokalitet Stedet der den originale innsamlingen som ligger til grunn for en nybeskrivelse av en art, underart, varietet eller form av en organisme ble gjort.

Typifisering Utpeking/utvelgelse av en nomenklatorisk type; se holotype.

Tørketoleranse Evnen hos moser til å tåle/utstå uttørking uten å dø.

”Tørr–fuktig”-gradienten Økologisk gradient (økoklin) som er relatert til fuktighetsforholdene (vannmetningen) på myr. Avspeiles av en tilsvarende vegetasjonsgradient.

U

Ubikvist En art som er vanlig utbredd innenfor et bestemt geografisk område, f.eks. Norge.

Underart 1) Infraspesifikk kategori i det taksonomiske hierarkiet. 2) Intraspesifikt takson med lavere rang enn art og høyere enn varietet, forkortes "subsp.".

Undernaturtyper Naturtyper som kan skilles ut innenfor en hovednaturtype i NiN.

Underslekt Nivå i det taksonomiske hierarkiet. Ligger under slekt og over art; f.eks. underslekt Acutifolia i slekt Sphagnum.

Uronsyre Organisk syre nær beslektet med sukkerforbindelser.

Utgruppe Begrep i fylogenetiske studier som brukes for å relatere slektskapsforholdet til den gruppen av arter en undersøker til en mindre nært beslektet art/gruppe av arter (utgruppen).

Uttørkingsresistens Hos moser: Evnen til å motstå uttørking av skuddene.

Utstående greiner De av greinene i et greinknippe hos torvmoser som spriker ut fra stengelen.

V

Veksttorv Oppsmuldret torv brukt til ulike gartner- og hagebruksformål.

Vaginula Restene av arkegonieveggen som sitter hinneaktig tilbake på unge sporehus hos moser.

Vannholdningskapasitet Hos moser: Evnen til å holde på vann for å hindre uttørking.

Variant Morfologisk avvikende plante eller delpopulasjon med (normalt) genotypisk opprinnelse. Har ingen formell taksonomisk status. Må ikke forveksles med varietet.

Varietet 1) Infraspesifikk kategori i det taksonomiske hierarkiet. 2) Intraspesifikt takson med lavere rang enn underart og høyere rang enn form, forkortes "var.".

Vortexring Sopp- eller smultringaktig sky som dannes når luft eller væske beveger seg hurtig vertikalt.

Y

Yttergreiner De ytterste og lengste greinene i hodet hos torvmoser.

Z

Zygote Den befruktede eggcellen hos mange alger, moser og karplanter.

Ø

Økoklin Kontinuerlig eller trinnvis variasjon hos en bestemt økologisk variabel, f.eks. kalkinnhold.

Økologisk nisje, fundamental Den teoretiske utbredelsen (nisjebredden) en art kan ha langs en lokal økoklin uten konkurranse med andre arter.

Økologisk nisje, realisert Den observerte nisjebredden en art har langs en lokal økoklin som resultat av konkurranse med andre arter og tilfeldige etableringer.

Å

Åpen myrkant Treløs eller tilnærmet treløs myr på (oftest) grunn torv, kjennetegnet av en blanding av typiske myrarter og arter som har sin hovedutbredelse på fastmark.