Denne storvokste torvmosen med grønne til rosabrunlige hoder finnes som navnet tilsier oftest på sumpaktige voksesteder. Først og fremst er den å finne i myrskoger i lavlandet og i fuktige heier langs kysten.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd store, løst til tett sammenstilte i matter og hvelvede puter. Hoder varierende grønne, gulgrønne, rosarøde til rødbrune, noe til tydelig hvelvede (særlig indre del med innergreiner i forhold til resten av hodet), ± tydelig 5-delte. Toppknopp synlig, omgitt av bredt eggformede innergreiner. Mellom- og yttergreiner tykt sylindriske, ± rette, butte til noe tilspissede. Greinknipper løst sammenstilte, med 2 utstående og oftest 2–3 spede, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner tykt sylindriske, smalt tilspissede. Greinblad ikke-rekkestilte, tett taklagte til oftere noe utsperrede, smalt til bredt eggformede. Stengel mørkbrun. Stengelblad langstrakt rektangulære; bladspiss bredt avrundet og småfrynset. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse gulbrun.

Morfologisk variasjon

Matteskudd på skyggefulle voksesteder ofte med helt eller dominerende grønne hoder. Hoder på mer soleksponerte voksesteder i høye fastmatter og lave tuer ofte med tydelig innslag av rosa og/eller rødbrunt, særlig tydelig om høsten og på hannskudd med antheridiale greiner; om våren/forsommeren på eksponerte voksesteder ofte mørkt rødbrune til skittenbrune. Skyggevoksende, grønne matteindivider noen ganger med tydelig utsperrede greinblad. Noen ganger med ulike fargevarianter i blandinger på en og samme lokalitet, f.eks. skudd med rosa og grønne hoder, eller rosa og rødbrune hoder.

Hannskudd sensommers med antheridiale greiner i hodene.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; åpen myrkant, myrskog. Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. FaS: Intermediær kystfukthei. Intermediært og kalkfattig fuktberg.

Utbredelse

Gruppe: Moderat sørvestlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→(MeBo); StOs→SvOs, OsKo. Vanlig til spredd i et bredt belte langs kysten fra Øs N til No: Bø, MeBo/KlOs. Østlandet kjent N til Op: Vestre Toten, SøBo/OsKo. Sjelden Ø for Trondheimsfjorden, NT Ø til Meråker, MeBo/KlOs, ST Ø til Klæbu og Selbu, MeBo/KlOs.

Kommentarer

Allopolyploid art, men foreldreartene så langt ikke påvist. Kjøtt-torvmose Sphagnum magellanicum er en mulig foreldreart, og kan være med på å forklare den rødrosa til rødbrune hodefargen hos arten. Den genetiske naturen til den store variasjonen en finner i hodefarge (grønt, rødbrunt, rødrosa), er så langt ikke klarlagt. Den mest storvokste av de norske artene i underslekten.

Forvekslingsarter

Kratt-torvmose S. centrale: Ofte like storvokst som sumptorvmose, men hoder alltid uten rødfarge, og brunfargen er mer ren når den er til stede. Sentral del av hodet med innergreiner ikke tydelig hvelvede og adskilt fra ytre hodedel. Innergreiner mer smalt eggformede. Yttergreiner i hodet og utstående greiner mer langspisse med mer markert taklagte og mindre utsperrede blad. Hoder i myrtuer noen ganger svært like med unntak av farge. Knyttet til mer kalkrike voksesteder.

Vortetorvmose S. papillosum: Skudd- og hodebygning ofte lik, men sentral del av hodet ikke tydelig hvelvet og adskilt fra ytre hodedelene. Greinblad jevnt over mer tydelig utsperrede (ofte > 45° på utstående greiner under hodet). Hoder alltid uten rødfarge.

S. divinum og kjøtt-torvmose S. medium: Skudd og hoder spedere. Sentral del av hodet ikke tydelig hvelvet over de ytre delene. Hoder oftest vinrøde til kjøttfargede, ikke rosarøde eller rødbrune.

Gull-torvmose S. affine: Skudd spedere med mindre hoder. Sentral del av hodet ikke tydelig hvelvet og adskilt fra ytre hodedel. Hoder mangler rosa eller rødbrun farge. Yttergreiner i hodet og utstående greiner mer tilspissede. Grein- og stengelblad med bredere form.

Spriketorvmose S. squarrosum (underslekt Squarrosa): Kan overfladisk være lik skyggevoksende, grønne planter av sumptorvmose med utsperrede greinblad, med stengelblad nokså like i form. Greinbladspisser mer smalt tilspissede, og avkuttede, ikke hetteformede.