Denne miljøvariabelen omhandler periodisk eller permanent mangel på oksygen i vannmiljøer, og hvordan dette påvirker artssammensetningen.

I både saltvanns- og ferskvannssystemer er tilgangen på oksygen med på å styre hvilke livsformer som kan forekomme. Fordi heterotrofe organismer forbruker oksygen, vil det oppstå oksygenfrie forhold i vannmassene og bunnsystemene dersom vannet ikke sirkulerer eller jevnlig skiftes ut.

For økosystemer i stillestående vann er det av stor betydning om vannmassene regelmessig sirkulerer, og hvor ofte overflatevannet i vannforekomsten skiftes ut. I de fleste norske innsjøer sirkulerer vannet fritt to ganger i året ved henholdsvis vår- og høstfullsirkulasjon. Dette kalles dimiktiske innsjøer.  Andre innsjøer mangler imidlertid sirkulasjon og har derfor et oksygenfritt bunnvannlag (monimolimnion) som aldri blander seg med øvrige vannlag. Dette kalles meromiktiske innsjøer, og adresseres av LKM-en FK Ferskvannsforekomster med avvikende kjemisk sammensetning.

Strengt aerobe organismer krever stabil oksygentilførsel. På steder med permanent oksygenmangel finnes derfor bare organismer med anaerob respirasjon (først og fremst bakterier).

Trinndeling

Kunnskapsbehov

Det er behov for en sammenstilling av ulike arters fordeling langs gradienten OM Oksygenmangel. Dette gjelder for både ferskvanns- og saltvannssystemer, for både bunnsystemer og vannmasser.

Det er også behov en revisjon av den foreslåtte basistrinninndelingen, og en kritisk gjennomgang av grensekriteriene mellom trinnene. Dette bør baseres på generaliserte artslistedatasett, og sammenstilling av eksisterende kunnskap om arters toleranse overfor oksygenmangel.