Begrepet landformer omfatter mer eller mindre distinkte terrengformer, som kan gis en felles karakteristikk på grunnlag av egenskaper som er forårsaket av landformdannende (geomorfologiske) prosesser.

Landformbegrepet omfatter både overflateformer på land og utforming av bunnen i saltvanns- og ferskvannssystemer. Landformene varierer mye i størrelse og utstrekning, fra jordpyramider som det kan forekomme flere av innenfor samme natursystem-arealenhet, til gjel og U-dal som typisk inneholder mange natursystem-arealenheter. Landformene er kategorisert i 14 landformgrupper med til sammen 100 landformenheter. Grupperingen er basert på den geomorfologiske prosessen som ligger bak formingen, for eksempel avsetning, erosjon eller ras. Landformenhetene registreres med forekomst ved binære enkeltvariabler der de finnes, eventuelt der de finnes i eller i tilknytning til en natursystem-arealenhet.

Kategoriseringen av landformer til 14 landformgrupper med til sammen 100 landformenheter i NiN versjon 1 blir benyttet direkte som begrepsapparat og kategori-inndeling i NiN versjon 2. Landformene varierer mye i størrelse, fra jordpyramider som det kan forekomme flere av innenfor samme natursystem-arealenhet, til gjel og U-dal som typisk inneholder mange natursystem-arealenheter. For hver naturtype-arealenhet skal i utgangspunktet forekomst av, eller forekomst i eller i tilknytning til, en landformenhet, registreres som en binær variabel (forekomst eller fravær; variabeltype B).