Hevd, i motsetning til annen menneskebetinget forstyrrelse, defineres som «regelmessig menneskebetinget aktivitet som opprettholder spesifikke naturtyper gjennom forstyrrelse, eventuelt i kombinasjon med tiltak for å fremme landbruksproduksjon. Aktiviteter og påvirkninger som inkluderes i hevdbegrepet er slått, beiting og husdyrtråkk, brenning, jordbearbeiding, rydding, sprøyting, gjødsling, høsting av tresjiktet, såing og vanning; bestemte hevdbetingete naturtyper forutsetter bestemte hevdregimer». 

Sammenhenger mellom ulike hevdrelaterte påvirkninger og hevdintensiteten er sammenstilt i NiN[2]AR1; Tabell B3–2 og Fig. B3–3. Hevd impliserer forstyrrelse i henhold til definisjonen av dette begrepet fordi hevden medfører fjerning av biomasse. Hevdintensitet defineres som «hevdens omfang, vurdert på grunnlag av grad [severity] og frekvens [recurrence]». Definisjonen av hevd omfatter også andre menneskebetingete aktiviteter enn de som har som formål å fremme produksjon, f.eks. er slått og sprøyting av vegkanter, plenslått etc., etter definisjonen hevd. Fordi systemer tilrettelagt for jordbruksproduksjon, det vil si «produksjon av mat, dyrefor, pryd- og nytteplanter og enkelte råvarer og tjenester for energi-, industri- eller andre formål», skiller seg vesentlig fra andre hevdpregete systemer, blant annet med hensyn til artssammensetningen, skilles i NiN 2 mellom jordbruksmark («mark preget av hevd med sikte på jordbruksproduksjon») og annen hevdpreget mark. 

Begrepene semi-naturlig hevdpreget mark og sterkt endret hevdpreget mark brukes til å karakterisere to hoveddeler av hevdintensitetsgradienten. Innenfor hver av disse kategoriene skilles mellom semi-naturlig jordbruksmark, definert som «jordbruksmark preget av hevd med en intensitet som resulterer i, eller opprettholder, et system som tilfredsstiller definisjonen av semi-naturlig mark», og oppdyrka mark (= jordbruksmark preget av intensiv hevd), definert som «jordbruksmark som preges av hevd med en intensitet som resulterer i, eller opprettholder, et system som tilfredsstiller definisjonen av sterkt endret mark», på hevdpreget mark med jordbruksproduksjon som hovedformål, og fra hevdpreget mark uten jordbruksproduksjon som hovedformål. 

Kunnskapsbehov: 

Gradientlengdeberegning for sopp, i hvert fall innenfor de semi-naturlige basistrinnene (HI∙b–e)

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser:

Kunnskapsgrunnlaget for basistrinndeling av HI er analyse av generalisert artslistedatasett B07 (se NiN[2] Artikkel 2, kapittel B7.

Se NiN[2] Artikkel 1: kapittel B2g–h og Tabell B3–1 og dokumentasjonen for NiN 1 for utfyllende informasjon.

Relasjonen mellom de seks trinnene langs den lokale basisøkoklinen grunnleggende hevdintensitet (HI) i NiN versjon 1.0 og basistrinninndelingen (og referansetrinninndelingen I–VIII) av den tilsvarende LKM hevdintensitet (HI) i NiN versjon 2 er ikke så entydig som tabellen over indikerer, av to grunner: (1) I NiN versjon 1.0 ble ‘åker- og engkant’ skilt fra ‘åker- og engflate’ som to trinn (henholdsvis 2 og 1) langs økoklinen engflate- engkant (EE), mens ‘kantpreg’ i NiN versjon 2 blir betraktet dels som uttrykk for lavere hevdintensitet (enn tilgrensende eng- eller åkerflate), dels som et uttrykk for at arealet ikke lenger er i bruk (det vil si i en tilstand av gjengroing, jf. 7RS–SJ). Semi-naturlige områder med kantpreg, og som ikke er i gjengroing, vil i typiske tilfeller tilordnes HI∙b, mens kanter langs åker og andre jordbruksområder med intensivt hevdpreg, typisk vil plassere seg i området HI∙efg. (2) Grensa mellom semi-naturlig og sterkt endret, hevdpreget mark er flyttet noe i retning sterkt endret mark i NiN versjon 2; det vil si at noe av det som ble oppfattet som ‘kunstmarkseng’ (T3) i NiN versjon 1.0 skal oppfattes som semi-naturlig eng HI∙e (ekstensivt hevdpreg med svakt preg av gjødsling).

Det er fortsatt uavklart om det finnes systemer som kan karakteriseres som semi-naturlig mark uten jordbruksproduksjon. Arealer preget av svært intensiv utnyttelse til skogbruksformål, med markberedning, gjødsling, sprøyting og/eller og innplanting av fremmede treslag, kan kanskje ses på som semi-naturlig og/eller sterkt endret hevdpreget mark uten jordbruksproduksjon. Effektene på artssammensetningen er imidlertid langt mindre enn effektene av tilsvarende hevdintensitet på jordbruksmark fordi systemet, til tross for forstyrrelsene, opprettholdes som et skogsmarkssystem.

Basistrinn

LKM med 11 basistrinn, samlet i 8 referansetrinn, som uttrykker variasjon i intensiteten av grunnleggende hevd.