Skogdvergmaur
Temnothorax nylanderi
Dronning av skogdvergmaur Temnothorax nylanderi.
Skogdvergmaur danner små kolonier i tørre kvister av løvtrær. Arten er lett å skille fra de andre dvergmaurene i Norge på at antennene er ensfarget lyse. I Norge er arten begrenset utbredt i Aust-Agder, Vestfold og Telemark der den er funnet i flere edelløvskogsområder.
Kjennetegn
Arbeider av skogdvergmaur Temnothorax nylanderi.
Hann av skogdvergmaur Temnothorax nylanderi.
Skogdvergmaur Temnothorax nylanderi karakteriseres ved ensfarget lyse antenner og lys brunoransje kroppsfarge med påfallende brede, mørke bånd på tvers av bakkroppsleddene hos arbeidere og dronninger. Arbeiderne har lyst hode, men kan være litt mørkere i pannen. Den har en lett innbuktning på mellomkroppen som kan sees i profil. Ryggtaggene er relativt lange, skrått oppstående og svakt nedbøyde. Dronningene er påfallende lyse, men er mørke ved vingefestene, på skutellen og bakryggen, samt at de har brede, mørke bånd på bakkroppen.
Hannen har påfallende lyse antenner og bein. Den har glatt mellomrygg og mangler ryggtagger. Antennestrengens tredje til sjette ledd er nesten dobbelt så lange som brede. Antenneskaftet like langt som tredje til femte ledd i antennestrengen.
Lengde: arbeider, 2,5–3 mm; dronning, 3–3,5 mm; hann, 2,5–3 mm.
Utbredelse
Skogdvergmaur er utbredt fra sørlige deler av Skandinavia og Storbritannia og sørover til Spania og Italia. Arten er ikke kjent fra Øst-Europa og Asia. I Øst-Europa finnes imidlertid den svært nærstående arten østlig dvergmaur Temnothorax crassispinus som nylig påvist på friland i Sverige (Seifert & Hagman 2015).
I Norge er skogdvergmaur begrenset utbredt i edelløvskogsområder i Vestfold og Telemark der den hittil er funnet på flere lokaliteter (Ødegaard et al. 2015). Arten ble først publisert fra Norge ved Horten av Thor Jan Olsen (Kvamme & Olsen 2011).
Levesett
Skogdvergmaur finnes i skogkanter og åpen skogsmark med edelløvtrær på klimatisk gunstige steder i Norge. Den danner gjerne kolonier i tørre og tynne kvister som ligger på bakken. I Norge er den kjent fra eik og lind (Ødegaard et al. 2015), men den kan gå i flere andre treslag.
Koloniene er små og består av opptil 100 arbeidere og ei dronning (monogyn).
Dvergmaur er hovedsakelig rovdyr på små invertebrater som spretthaler og midd.
Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra midten av juli til begynnelsen på august.
Forvekslingsarter
Skogdvergmaur er enkel å skille fra engdvergmaur Temnothorax tuberum og lys dvergmaur T. interruptus på at den har ensfarget lyse antenner, mens de to andre artene har mørke antenneklubber.
Skogdvergmaur kan imidlertid forveksles med småsmalmaur Leptothorax muscorum, men sistnevnte har færre antenneledd. Hos Leptothorax har hunnene 11 og hannene 12 antenneledd, mens Temnothorax har henholdsvis 12 og 13 antenneledd. Sett ovenfra starter hunnens bakkropp i en jevn bue fra postpetiolen hos Leptothorax, mens den hos Temnothorax går ut i en butt vinkel før den bøyer bakover (se bilder).
Hannene av skogdvergmaur skiller seg fra nærstående arter på at mellomryggen er glatt og at tydelige ryggtagger mangler.
En art man bør se opp for er Temnothorax crassispinus som nylig er funnet i Sverige. Denne er vanskelig å skille fra skogdvergmaur, men har hos dronningen og arbeiderne sett fra siden noe lengre, bredere og mer bøyde ryggtagger, samt litt dypere innbuktning i mellomryggen (Seifert & Hagman 2015).
