Snø- og isdekt fastmark omfatter fastmarksarealer som er dekt av snø og/eller is, det vil si breer og snøansamlinger.

Få, spesialtilpassete arter lever på og i varig snø og is, blant andre snøalger [f.eks. rød snø (Chlamydomonas nivalis)]. En del insektarter med stor kuldetoleranse oppholder seg på is og snø i perioder, men ingen kjente dyr gjennomfører hele sin livssyklus i eller på snø og is.

Snø og is dekte i 2007 3133 km2 av et totalt norsk fastlandslandareal på 323 782 km2, det vil si 0,97 % (Statens Kartverk, Arealstatistikk 2007, http://www.statkart.no/filestore/Profil/Areal_milj_og_plan/Geostatistikk... ). Andelen av fastlandet som er det av snø og is har sunket gjennom flere tiår. Prognosene for videre utvikling av snø- og isdekt areal gitt fortsatt klimaendring spriker mye, og indikerer at fra 25 til 100 % av dagens snø- og isdekte areal kan være snø- og isfritt innen år 2100. Parallelt med reduksjon i arealandelen av snø- og isdekt fastmark øker arealandelen av T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Gjuvbreen ved Gjuvvatnet (Bøverdal, Lom, Oppland). Foran i bildet oppfrysingsmark med karakteristiske steintunger med vegetasjonsdekt finjord i midten.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Liksom i NiN 1 (se NiN[1]AR1, kapittel E1b punkt 4) må varigheten av snø- og/eller isdekke være eller ha vært 6 år eller mer for at en arealenhet skal typifiseres som I1 Snø- og isdekt fastmark.

Variasjon

Systematisk variasjon i artssammensetning relatert til variasjon i miljøforhold er ikke kjent.

Kunnskapsbehov

Oversikt over arter som er tilpasset liv i og på snø og is.

Grunntypeinndeling

L1 er ikke delt inn i GT.

Karteggingsenheter 1:5000