Åker er fulldyrket mark som er pløyd og tilsådd, oftest også gjødslet og/eller sprøytet, der det dyrkes mat- eller fôrvekster, gjerne i monokultur. Åker omfatter jordbruksmark med intensiv hevd og hyppig markbearbeiding, og har en artssammensetning av «ville» arter som hovedsakelig består av ettårige eller kortlevete ugras.

Åker, eksemplifisert ved hveteåker (Ilene, Sem. Tønsberg, Vestfold).

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

– Oppløyd mark som tilplantes med trær og busker for bioenergiproduksjon, produksjon av prydplanter, f.eks. juletreplantasjer på tidligere kornåkrer, skal tilordnes T38 Treplantasje.

– «Kultureng» (jf. Norderhaug et al. 1999), i betydningen fulldyrket eng der det dyrkes grasvekster, skal typifiseres som Åker når den inngår i regelmessig rotasjon med korn.

Et åkerareal under gjengroing skal tilordnes T44 inntil en ettersuksesjonstilstand er nådd, det vil si når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert. Dersom gjengroingssuksesjonen går via faser med stor busk- og/eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for nye arters etablering slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes skogsmarkshovedtypen når skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).

Variasjon

– Til tross for at T44 Åker omfatter jordbruksmark med svært intensivt hevdpreg, er det en viss, systematisk variasjon i artssammensetningen av «ville» arter som er bestemt av markas dominerende kornstørrelse; det finnes f.eks. en liten gruppe pionérmoser som foretrekker leir-rik åkerjord [f.eks. doggmose (Pseeudephemerum nitidum) og svartnål (Anthoceros agrestis)]. Det er grunnen til at S1 er inkludert som uLKM for T44.

– Etter opphør av hevd gjennomgår tidligere åkermark suksesjon i retning en ettersuksesjonstilstand, oftest av fastmarksskogsmark, men i en del tilfeller også av våtmark. Gjennom suksesjonsforløpet finner det sted en gradvis differensiering av artssammensetningen langs miljøgradienter som kalkinnhold (KA) og vannmetning (VM), når effekter av gjødsling opphører og dreneringssystemet bryter sammen fordi det ikke vedlikeholdes. Denne variasjonen, som ikke kommer til uttrykk i åker i bruk, kan beskrives ved hjelp av uLKM KA og VM som er inkludert i beskrivelsessystemet for T44 Åker.

– Konsistens mellom basistrinninndelingen av vannmetning (VM) og kildevannspåvirkning (KI) i andre fastmarkssystemer tilsier at grensa mellom utforminger basert på VM trekkes mellom VM∙a og VM∙b. Fuktmark med klart innslag av arter med optimum i myrkant eller våtmarkssystemer og, på steder som er kalkfattige eller  intermediære (KA∙abcde), et betydelig innslag av torvmoser, skilles dermed fra veldrenerte og vekselfuktige steder. Dette innebærer en justering av fordelingen på to utforminger i forhold til NiN 2.0.3 og tidligere versjoner.

– Konsistens mellom basistrinninndelingen av vannmetning (VM) og kildevannspåvirkning (KI) i andre fastmarkssystemer tilsier at grensa mellom utforminger basert på VM trekkes mellom VM∙a og VM∙b. Fuktmark med klart innslag av arter med optimum i myrkant eller våtmarkssystemer og, på steder som er kalkfattige ellerintermediære (KA∙abcde), et betydelig innslag av torvmoser, skilles dermed fra veldrenerte og vekselfuktige steder. Dette innebærer en justering av fordelingen på to utforminger i forhold til NiN 2.0.3 og tidligere versjoner.

– Kombinasjonene av HI∙hij og SP∙A er realisert (fullstendig nedtråkkete hestepaddocker etc.), og grunntype(r) for disse kombinasjonene bør derfor opprettes i første NiN-versjon der det åpnes for revisjon av typeinndelingen.

Kunnskapsbehov

Variasjon i artssammensetning, først og fremst av moser, men også av ugras, på T44 Åker, gjennom suksesjonsforløpet fra åkeren er i bruk til ettersuksesjonstilstanden.

Grunntypeinndeling

T44 er ikke delt inn i grunntyper.

Kartleggingsenheter 1:5000