Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng omfatter sterkt endret jordbruksmark, det vil si arealer som har vært gjenstand for intensiv hevd, men som i forholdsvis lang tid (i hvert fall noen tiår) er slått eller beitet som om det var en semi-naturlig eng og derfor har trekk i artssammensetning og utseende som overfladisk minner om semi-naturlig eng.

Denne hovedtypen omfatter jordbruksmark som har en historie som åker eller oppdyrket varig eng, men som av en eller annen grunn, fra et gitt tidspunkt, er omdisponert til «tradisjonell» beite- eller slåttemark. Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng inngår som del av gard (eller tidligere gard), kan være omgitt av jordbruksmark, og kan inneholde kulturhistoriske referanser som steingjerder, rydningsrøyser etc. Ofte forekommer oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng som lett identifiserbare rektangulære felter i semi-naturlig eng, typisk med en artssammensetning som er mindre artsrik, som mangler mange arter typisk for semi-naturlig eng og/eller med avvikende dominansforhold, f.eks. dominert av arter karakteristisk for tidlige gjengroingsstadier etter opphør av bruk av åker eller oppdyrket varig eng, f.eks. hundekjeks Anthriscus sylvestris eller skogstorkenebb Geranium sylvaticum.

Eng-liknende oppdyrket mark. Grøftet, ryddet, gjødslet og sikkert tidvis også oppløyd beitemark (Hustad, Fræna, Møre og Romsdal).

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Et areal under gjengroing skal tilordnes T41 inntil en ettersuksesjonstilstand (under skoggrensa av skogsmark) er nådd, det vil si når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert. Dersom gjengroingssuksesjonen går via faser med stor busk- og/eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for nye arters etablering slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes skogsmarkshovedtypen når skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).

Variasjon

– T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng er en naturtype som ikke tidligere er erkjent, heller ikke i NiN versjon 1, men som må opprettes som følge av kriteriene for å definere hovedtyper på natursystem-nivået i NiN versjon 2. Kunnskapen om forekomst av slik mark og variasjonen i artssammensetning og miljøforhold er svært mangelfull og det er derfor ikke grunnlag for å dele den opp i grunntyper. Mest sannsynlig består den hovedsakelig av åkerlapper som ble pløyd opp og tilsådd en enkelt gang (f.eks. under 2. verdenskrig) eller sporadisk i perioder der behovet for jordbruksprodukter var særlig stort, som inngår i en kontekst der semi-naturlig eng dominerer, og som etter tiår uten pløying eller innsåing utvikler en artssammensetning som nærmer seg artssammensetningen i den semi-naturlige marka som omgir dem. Variasjonen innenfor hovedtypen vil variere mellom artssammensetning typisk for åker i gjengroing og oppdyrket varig eng til semi-naturlig eng. Over tid vil artssammensetningen i økende grad gjenspeile miljøforholdene på stedet. Som en tentativ løsning, er et utvalg LKM som forklarer variasjon i artssammensetning i T32 Semi-naturlig eng inkludert som uLKM for T41.

– Konsistens mellom basistrinninndelingen av vannmetning (VM) og kildevannspåvirkning (KI) i andre fastmarkssystemer tilsier at grensa mellom utforminger basert på VM trekkes mellom VM∙a og VM∙b. Fuktmark med klart innslag av arter med optimum i myrkant eller våtmarkssystemer og, på steder som er kalkfattige eller  intermediære (KA∙abcde), et betydelig innslag av torvmoser, skilles dermed fra veldrenerte og vekselfuktige steder. Dette innebærer en justering av fordelingen på to utforminger i forhold til NiN 2.0.3 og tidligere versjoner.

Kunnskapsbehov

Grunntypeinndeling

T41 er ikke delt inn i grunntyper.

Kartleggingsenheter 1:5000