Eufotisk fast ferskvannsbunn omfatter elvebunn og innsjøbunn med stabilt bunnsubstrat og tilstrekkelig lysinnstråling til at nettofotosyntesen er positiv.

Eufotisk fast ferskvannsbunn omfatter fast fjell og, i innsjøer og elver med svak strøm, også blokk- og steindominert bunn. Karplantevegetasjon mangler vanligvis. Påvekstsamfunnene domineres av moser og/eller grønnalger. Samfunn av insekter, f.eks. steinfluer Plecoptera og vårfluer Trichoptera, kan forekomme.

Eufotisk fast ferskvannsbunn. Elva Driva ved Gjøra (Romfo, Sunndal, Møre og Romsdal).

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Variasjon

Det finnes betydelig kunnskap om artsmangfoldet på eufotisk fast ferskvannsbunn, men kunnskapsgrunnlaget har bare i liten grad blitt analysert ut fra et gradientperspektiv der fokuset har vært på artenes relative mengde i, og tilknytning til, ulike kombinasjoner av potensielt viktige LKM. Framlegget til viktige LKM og hovedtypetilpasset inndeling av disse er derfor i stor grad basert på drøfting i ferskvannsfaggruppa og innspill fra enkeltforskere.

Variasjonen i begroingsalgesamfunnenes artssammensetning synes å være størst langs KA (S. Schneider, pers. med.). Schneider (2011) viser at det er signifikant forskjell i artenes pH-optima (AIP-indeksverdier; Schneider & Lindstrøm 2009) mellom vann med < 1 mg Ca/L (KA∙a) og vann med mellom 1 og 4 mg Ca/L (KA∙bcde), til dels også mellom sistnevnte klasse og vann med > 4 mg Ca/L (KA∙f+). Gradientlengden for Ca er imidlertid vanskelig å anslå på grunnlag av det tilgjengelige materialet. Schneider (2011) beskriver variasjonen langs KA slik: «Very Ca-poor reference rivers are characterized by moderately acidic species like Binuclearia tectorum or Microspora palustris. More acidic taxa like Scytonematopsis starmachii or Zygogonium spec. can be present in very Ca-poor and Ca-poor reference rivers, but they must be balanced by the simultaneous presence of less acidic taxa like Stigonema mamillosum or Bulbochaete spec. Hydrurus foetidus and Lemanea spec. are characteristic of all reference rivers with the exception of very Ca-poor, humic rivers. Heribaudiella fluviatilis is common in reference rivers with a Ca concentration above 1 mg/l, while Nostoc verrucosum is absent from very Ca-poor and Ca-poor rivers, but common in moderately Ca-rich rivers. The most acidic taxa are absent in reference rivers with a Ca concentration above 4 mg/l.» Dette indikerer at det skjer nær (eller over) en fullstendig utskifting av artssammensetningen mellom endepunktene av kalkinnholdsgradienten, altså en endring på mellom 3 og 4 ØAE. I så fall skal KA deles i (minst) 3 hovedtypetilpassete trinn og er en hLKM for L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn. Også bunndyrsammensetningen er markert forskjellig mellom svært kalkfattige og kalkfattige innsjøer/elver (A.K. Schartau, pers. med.). Analysene av planteplanktonsammensetning i innsjøer (datasett B13; se NiN[2]AR2, kapittel B13) er også relevant for inndeling av L1; en rekke taksa opptrer både som plankton og som benthos. Disse analysene støtter også en inndeling av KA i 3 hovedtypetilpassete trinn, med grenseverdier mellom trinn satt ved 2 og 10 mg Ca/L. Som en tentativ løsning er disse grenseverdiene også benyttet ved inndeling av L1.

S. Schneider (pers. med.) antyder at variasjonen i begroingsalgesamfunn langs en strømstyrkegradient [i NiN 2 betegnet vannpåvirkningsintensitet (VF)] skiller seg fram variasjonen langs KA ved først og fremst å gi seg uttrykk i variasjon i biomasse, dernest artssammensetning, mens kalkinnholdet først og fremst gir seg utslag i artssammensetningen. På dette grunnlaget er VF delt i to hovedtypetilpassete trinn.

Schneider (2011) viser at kalkfattige og svært klare elver (< 10 mg Pt/L, < 2 mg TOC/L) har en begroingsartssammensetning som skiller seg markert med hensyn til artenes pH-optima (AIP-indeksverdier) fra mer humøse elver, og skiller derfor mellom typer for svært klare og mer humøse kalkfattige elver. Det er ikke klart hvorvidt vannets humusinnhold gir seg utslag i variasjon i artssammensetning også i mer kalkrike elver og/eller om en slik forskjell i artssammensetning også finnes i elver med sterk strøm. Som en foreløpig, konservativ løsning er det antatt at så vel sterk strøm som høyt kalkinnhold «overstyrer» betydningen av humusinnhold.

Dybderelatert lyssvekking (DL) og isbetinget forstyrrelse (IF) er tentativt inkludert som uLKM.

Kunnskapsbehov

Sammenstilling av kunnskap om begroingsalgers autøkologi innenfor L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn i et generalisert artslistedatasett, som analyseres med sikte på gradientlengdeberegning for relevante LKM og revisjon av framlegget til typeinndeling.

Sammenstilling av generaliserte artslistedatasett for relevante dyregrupper.

Ny vurdering av de foreslåtte hovedtypetilpassete trinngrensene, spesielt den foreslåtte grensa langs HU mellom svært klare (HU∙0) og andre (HU∙a+) sjøer

Ny vurdering av hvorvidt det er grunnlag for ytterligere oppdeling av KA∙3 (> 4 mg Ca/L) i flere hovedtypetilpassete trinn.

Grunntypeinndeling

L1 er delt i 6 GT for alle kombinasjoner av hLKM KA × tLKM VF, + 1 GT for den spesielle kombinasjonen av HU∙2 med KA∙1 & VF∙1.