Rotetere Tredrepere Glassvinger Sneglespinnere Bloddråpesvermere Svalestjerter Smygere Hvitvinger Glansvinger Nymfevinger Halvspinnere Ekte spinnere Tempelspinnere Vårspinnere Påfuglspinnere Tussmørkesvermere Målere Tannspinnere Praktfly Båtfly Nattfly

Storsommerfuglene, eller ’macrolepidoptera’ som de ble kalt i eldre litteratur, omfatter omlag 900 norske arter eller litt over en tredjedel av vår sommerfuglfauna. Storsommerfuglene dekker dagsommerfuglene (5 familier) og nattsvermerne (16 familier), og omfatter dermed de sommerfuglgruppene som folk flest har et forhold til. De øvrige to tredjedelene av den norske sommerfuglfaunaen utgjøres av småsommerfuglene, det som tidligere ble betegnet som ’møll’, som omfatter litt over 50 familier med for det meste små arter.

Sommerfuglene har tradisjonelt blitt delt inn i storsommerfugler og småsommerfugler. Dette er en rent praktisk inndeling som ikke nødvendigvis reflekterer det underliggende slektskapet mellom sommerfuglfamiliene. Det som forener storsommerfuglene er at de fleste familiene består av overveiende store arter med vingespenn fra 4 cm og oppover. Den største arten i Norge er dødningehodesvermeren med et vingespenn på opptil 13,5 cm. Det finnes imidlertid mange unntak både innenfor stor- og småsommerfuglene, og enkelte storsommerfugl-grupper består helt eller delvis av mindre arter. Eksempler er glansvingene og smygerne innenfor dagsommerfuglene, og dvergmålerne innenfor målerne.

Storsommerfuglene omfatter dagsommerfugler (fem norske familier: svalestjerter, smygere, hvitvinger, glansvinger og nymfevinger), målere, nattfly, praktfly, båtfly, tussmørkesvermere samt seks familier som kollektivt blir kalt for spinnere: ekte spinnere, tempelspinnere, vårspinnere, påfuglspinnere, tannspinnere og halvspinnere. Familien tempelspinnere er ikke representert i Norge, men er tatt med her da den finnes i våre naboland. Storsommerfuglene inkluderer også noen primitive familier som av og til regnes blant småsommerfuglene: rotetere, bloddråpesvermere, sneglespinnere, tredrepere og glassvinger. Spinnerne har fått sitt fellesnavn fordi larvene i disse familiene ofte spinner en solid silkekokong som de forpupper seg i. Silkespinning forekommer imidlertid i alle sommerfuglfamiliene, og mange grupper produserer silkekokonger. Et annet fellestrekk for mange spinnere er at de voksne sommerfuglene ikke tar til seg næring, men i stedet lever på opplagsnæring fra larvestadiet. Dette medfører at de voksne sommerfuglene som regel lever svært kort, gjerne bare et par dager.

De 21 norske storsommerfugl-familiene er gruppert i flere overfamilier.