Macrophya teutona (Panzer, 1799)

| Kim Abel

| Kim Abel | Biofokus

• Eutomostethus ephippium (Panzer, 1798)
• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Kim Abel
• Utgiver
• Biofokus
• Last ned (613.3 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Eutomostethus ephippium hunn. Eg, Kristiansand, Vest-Agder, Norge. 22.05.2013. Leg. Kai Berggren.

| Kim Abel

| Kim Abel | Biofokus

• Eriocampa ovata (Linné, 1760)
• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Kim Abel
• Utgiver
• Biofokus
• Last ned (551.1 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Eriocampa ovata hunn. Fånefjell, Bygland, Aust-Agder, Norge. 08.06.2013. Leg. Kai Berggren.

| Kim Abel

| Kim Abel | Biofokus

• Hemichroa australis (Lepeletier, 1823)
• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Kim Abel
• Utgiver
• Biofokus
• Last ned (449.2 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Hemichroa australis hunn. Blåbærstien, Nesodden, Akershus, Norge.19.05.2012. Leg. Ole J. Lønnve.

Hunnen: Hode og kropp svart. Munndeler er hvite og antennene er svarte. Oversiden av brystet er brunt. Dette er en karakter som skiller den fra alle andre norske Macrophya-arter. Hofter og lår er gule, men baklårenes nederste halvdel er svart. Bakleggen er lys med svart tupp. Vingene er klare, og på forvingen under vingemerket finnes en mørkere skygge. Årene er for det meste mørke og vingemerket er mørkt med lys basis. Hanner er ikke kjent hos oss, men kan forekomme sørover i Europa.

Note: Ikke mange bladveps som forekommer i Norge er brune på oversiden av brystet, mens resten av kroppen er for det meste svart. Følgende andre arter som M. teutona kan forekomme sammen med har liknende fargekombinasjoner: Eutomostethus ephippium, Eriocampa ovata og til en viss grad Hemichroa australis. Disse tilhører derimot helt andre underfamilier, er til dels vesentlig mindre og har en annen kroppsfasong enn M. teutona. E. ephippium er liten og går på gress (Poa), E. ovata har «eggformet» kropp og går på or (Alnus) mens. H. australis går på bjørk (Betula). Forveksling med disse artene bør derfor ikke være mulig.

M. teutona kan forekomme i flere typer habitater, som kanter, hager, strandområder og skogsområder. De voksne insektene søker ikke til blomster. Arten er trolig partenogenetisk i Norge.

Fra Finland er veivortemelk (Euphorbia esula) og sypressvortemelk (E. cyparissias) beskrevet som vertsplanter (Vikberg 2010). I Norge er arten også funnet på strender der det forekommer strandvortemelk (E. palustris). For beskrivelse av larven, se Vikberg (2010).

Flygetiden i Norge er fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Flest funn er gjort i juni.

M. teutona er kun kjent fra kyststrøk i Oslofjordregionen og Sørlandet, og er ofte funnet i tiknytning til bebyggelse. Den forekommer som regel ganske fåtallig, men lokalt kan den opptre i antall. Arten er ikke vanlig.

Globalt har arten en vid utbredelse i Europa og østover til Asia. Den er ganske nylig funnet i sørlige Finland (Vikberg, 2009). Den er derimot ikke kjent fra Sverige eller Danmark. For Europa kan arten sies å være meget sjelden.