Placida dendritica
Placida dendritica er en herbivor sacogloss som spiser på grønnalger som pollpryd. Den er lett å kjenne igjen på de grønne tarmkanalene som lyser opp både kroppen og cerata.
Kjennetegn
Placida dendritica har en lang og smal snegleformet kropp, som kan bli opptil 11 mm lang. Hele ryggsiden er dekket av opptil 50 lange og tynne fingerformede cerata. Karakteristisk for arten er tarmkanalene som danner fargerike forgreininger langs utsiden på ryggsiden, rinoforene og cerata. På hodet sitter et par kraftige rinoforer som er bladformede, men innrullet i seg selv. Rett bak rinoforene er øynene tydelige som et par sorte prikker.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit der det er de karakteristiske forgreinede tarmkanalene som er lys til mørk grønne som gir kroppen dens fargerike utseende. Kroppen har sparsomt med ytre pigmentering som består av spredt pigmenterte hvite prikker, spesielt på ryggtentaklene og rinoforene.
Utbredelse
Arten har en verdensomspennende utbredelse og er mest sannsynlig et artskompleks. Den er vanlig i Atlanterhavet fra Norge sørover til de Britiske øyer og videre til Madeira. Den er rapportert fra Middelhavet, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og Japan.
I Norge er den er funnet langs hele norskekysten fra Oslofjorden og nord til Finnmark.
Levesett
Placida dendritica er en herbivor snegle som hovedsakelig spiser på grønnalger som pollpryd (Codium fragile), og Bryopsis plumosa som er en forgreinet grønn trådalge. Arten er i stand til å ta opp kloroplaster i tarmen, noe som gir den sin karakteristiske grønnfarge. Kloroplastene i fordøyelsescellen er dog ikke funksjonelle og er ikke i stand til å drive fotosyntese.
Arten lever på grunt vann sammen med disse grønnalgene.
Den transparente eggstrengen legges i en liten spiral med to omdreininger. Diameteren er ca. 3 mm. Eggene er hvite, og legges ofte på pollpryd som er artens viktigste næringskilde.
Forvekslingsarter
Placida dendritica er den eneste sacoglossen sammen med Alderia modesta og Calliopaea bellula som har cerata. Cerata hos P. dendritica er lange og fingerformede, hos A. modesta er de korte og fingerformede, og hos C. bellula er de oppblåste. I tillegg er rinoforene hos P. dendritica lange og sammenrullede, mens rinoforene hos A. modesta er korte og lobeformede, i motsetning til rinoforene hos C. bellula som er lange, tynne og fingerformede.
Placida dendritica kan ved første øyekast også ligne på nakensnegler innen gruppen Fionoidea med cerata på ryggen, men i motsetning til nakensneglene som har solide sylindriske rinoforer, så har P. dendritica rinoforer som består av sammenrullede bladformer.
Etymologi
Slektsnavnet Placida kommer fra latin og betyr fredelig.
Artsnavnet dendritica kommer fra gresk og betyr trelignende.
Kilder
Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560s.
Ballesteros M, Madrenas, E og Pontes M (2022). Placida dendritica in OPK-Opistobranquis. Publisert 14/05/2012. Hentet 24/12/2022. Tilgjengelig på https://opistobranquis.info/en/8r0sk
Evertsen J og Johnsen G (2009). In vivo and in vitro differences in chloroplast functionality in the two north Atlantic sacoglossans (Gastropoda, Opisthobranchia) Placida dendritica and Elysia viridis. Marine Biology 156 (5): 847–859.
Trowbridge C (1997). Dietary induction of opisthobranch morphology: Placida dendritica (Alder & Hancock, 1843) on different green algal hosts. Journal of Molluscan Studies 63: 29–38.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Placida dendritica (Alder & Hancock, 1843). www.artsdatabanken.no/Pages/334749. Nedlastet <dag/måned/år>.