Hvalåte Clione limacina (Phipps, 1774)

Clione limacina tilhører de skalløse vingesneglene (Gymnosomata), og har en kropp som mangler skall i voksne stadier. Larvene har et tynt skall som forsvinner ved metamorfose, det vil si når de går fra larve til voksen snegle.

Denne svømmende sneglen har en lang og larveformet kropp som kan bli opptil 85 mm lang. Kroppen er formet som en sylinder som er spiss i den ene enden og som går ut i to vingelignende parapodier i den andre enden. Under parapodiene stikker hodet ut som en liten perle, med to halvmåneformede lober som fungerer som munntentakler.

Kroppen er gjennomsiktig hvit, der de indre organene er synlige. Den spisse enden på kroppen har ytre rød pigmentering som danner en kraftig rød tupp.

Hvalåte er utbredt i hele Nord-Atlanteren og langs hele norskekysten. Arten er knyttet til kaldere vannmasser, og er mest vanlig langs kysten om vinteren og tidlig om våren. På samme måte som hos andre arter av plankton styres utbredelsen av vannmassenes bevegelser, og i perioder kan store mengder hvalåte transporteres inn mot kysten med havstrømmer.

Til tross for sitt englelignende vesen, er hvalåte et rovdyr som lever av andre skallbærende vingesnegler (Thecosomata) som flueåte (Limacina helicina) og kruttåte (Limacina retroversa). Hvalåte fanger vingesneglene med klebrige, kjegleformede munntentakler. Disse brukes for å gripe tak i byttedyret, og for å få det i riktig posisjon, slik at åpningen på skallet til byttet vender mot munnen. Deretter krenges tre par med krokbærende sekker ut av svelget, og vingesneglen suges ut av skallet sitt. Hvalåte bruker cirka 30 minutter på å trekke vingesneglen ut av skallet og svelge det helt.

Hvalåte er en simultan hermafroditt, det vil si at den er både hunn og hann samtidig. Reproduksjonssesongen er om våren og sommeren.

Når to individer parer seg utveksler begge sperm, før de etter kort tid gyter i vannet. Eggene består av en streng eller klump omgitt av en gelatinøs masse. Individene parer seg gjerne nært overflaten. Larvene har et fingerbølformet skall som forsvinner i metamorfosen til voksent individ.

Clione limacina har en viktig rolle i det pelagiske økosystemet i polare strøk. Den er en monofag predator på andre vingesnegler som hvalåte og kruttåte, og er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planktonalger og dyreplankton, i tillegg til selv å være et viktig byttedyr for marine pattedyr og fisk. Tidligere antok man at arten hadde en bipolar utbredelse sør til 40 grader nordlig breddegrad og nord til 40 grader sørlig breddegrad. I dag regnes den sørlige bestanden som en egen art under navnet Clione antarctica.

Hvalåte kan ikke forveksles med noen andre arter i våre farvann.

Slektsnavnet Clione kommer fra gresk mytologi og er oppkalt etter Kleio, historieskrivningens beskytter. Hun er datter av Zevs og Mnemosyne, som er mor til de ni musene.

Artsnavnet limacina kommer fra latin og betyr sneglelignende, men det kan også henvise til at arten spiser på de andre artene av vingesnegler, flueåte og kruttåte, som har det felles slektsnavnet Limacina.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Hvalåte Clione limacina (Phipps, 1774). www.artsdatabanken.no/Pages/334742. Nedlastet <dag/måned/år>.