Diaphorodoris luteocincta lever på hardbunn i habitater med tareskog, der den beiter på skorpedannende mosdyr.

“Farvetegningen er meget eiendommelig og vakker” skrev Michael Sars i den opprinnelige beskrivelsen av arten fra 1870.

Kjennetegn

Diaphorodoris luteocincta er en relativt liten art som kan bli opptil 11 mm lang. Den har en flat og oval kroppsform der kun hodet og ryggsiden av kroppen er dekket av en kappe, mens bakdelen av foten stikker ut bak som en tydelig hale med en langsgående kjøl. Kappa er bredere foran enn bak og er tett besatt med korte og koniske kappetuberkler. Kanten på kappa skinner tydelig gjennom og kan fremstå som frynsete.

Øverst på kappa over hodet sitter rinoforene, som er korte og kraftige med opptil 10 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene kan trekkes inn i egne lommer i kappa. Bakerst på kappa sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken har 5 til 7 enkelt pinnate gjeller, det vil si enkle fjærformede gjeller uten forgreininger. Gjellebusken er retraktil og kan trekkes inn i en egen lomme.

Kroppsfargen er hvit med et tydelig gult bånd rundt kappa og langs kanten på halen. Selve ryggsiden har et purpurrødt til lyst oransje område som strekker seg fra rinoforene til gjellebusken. Kappetuberklene, rinoforene og gjellebusken er hvite.

Utbredelse

Arten har en utbredelse som strekker seg fra Middelhavet og nordover langs kysten av Frankrike til de Britiske øyer samt den svenske vestkysten. Langs norskekysten er den funnet fra Oslofjorden og nord til Åfjorden i Trøndelag.

Levesett

Diaphorodoris luteocincta lever på hardbunn på grunt vann og i tareskogen der den beiter på greindannende mosdyr som arter i slektene Crisia, Smittina og Cellepora.

Arten har en ettårig livssyklus, og reproduksjon er observert om våren langs norskekysten. Det hersker noe usikkerhet hvordan eggmassen ser ut, ut over at den er hvit. Sannsynligvis har den form av et bredt, ribbet bånd som står på høykant på bunnen. Andre kilder hevder dog at eggene legges i en flat, tett spiral på bunnen. Thompson & Brown (1986) opplyser at eggmassen inneholder opptil 120 egg som måler 70 mikrometer i diameter.

Sir Charles Eliot illustrerte arten han kalte Lamellidoris luteocincta på denne måten i 1910 (til venstre), mens George Philip Farran kalte den Doris beaumonti i 1903 (til høyre).

Forvekslingsarter

Diaphorodoris luteocicnta er ganske så karakteristisk med sin fargeprakt og den tydelige halen som stikker ut bak kappa, så den bør være lett å skille fra andre onchidoridider.

Etymologi

Slektsnavnet er sammensatt, Doris er navnet på en havnymfe i gresk mytologi. Diaphoros kommer fra gresk og betyr noe som skiller seg ut.

Artsnavnet luteocincta kommer fra latin og betyr gult belte. Det henviser til fargen på ryggsiden.

Kommentarer

Arten ble beskrevet av Michael Sars som Doris luteocincta i 1870, etter funn ved Vallø utenfor Tønsberg. Den irske zoologen George Philip Farran (1876–1949) beskrev arten Doris beaumonti i 1903, men denne regnes i dag som et synonym til Diaphorodoris luteocincta.

YouTube video: Film av Diaphorodoris luteocincta

På engelsk kalles arten gjerne “Fried egg nudibranch”. 

Kilder

Alder J, Hancock A og Eliot C (1910). A Monograph of the British Nudibranchiate Mollusca: With Figures of the Species. Part VIII (Supplementary). Ray Society, London. 252s.

Ballesteros M, Madrenas E og Pontes, M (2023). Diaphorodoris luteocincta in OPK-Opistobranquis. Publisert 15/05/2012. https://opistobranquis.info/en/QWOlj Hentet 28/04/2023.

Evertsen J (2011). Diaphorodoris luteocincta – en ekte norsk nakensnegl. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2011/12/14/diaphorodoris-luteocincta-en-ekte-norsk-nakensnegl/ Hentet 21. mai 2021.

Fahey SJ og Valdès A (2005). Review of Acanthodoris Gray, 1850 with a phylogenetic analysis of Onchidorididae Alder & Hancock, 1845 (Mollusca, Nudibranchia). Proceedings of the California Academy of Science 56: 213–273.

Farran GP (1903). The nudibranchiate molluscs of Ballynakil and Bofin Harbours. Co. Galway. Report on the Sea and Inland Fisheries of Ireland (1901) 2: 123-132

Sars M (1870). Bidrag til Kundskab om Christianiafjordens Fauna. II. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 17: 113–232.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Diaphorodoris luteocincta (M. Sars, 1870). www.artsdatabanken.no/Pages/313964. Nedlastet <dag/måned/år>.