Furudvergmarihøne
Scymnus suturalis
Furudvergmarihøne er en svært vanlig art på furu over hele landet. Den kjennes på de rødbrune dekkvingene med en svart midtkile ved basis. Arten lever av skjoldlus.
Kjennetegn
Voksne: Grunnfargen på hodet og pronotum er svart, og dekkvingene er rødbrune. Dekkvingene har en stor svart flekk ved basis som strekker seg nedover langs sømmen og smalt langs sidene, men spissen på dekkvingene er alltid rødbrun. Dekkvingene er tett punktert og har kort og lys behåring som er ensrettet bakover ved basis og skrått utover mot spissen. Første bakkroppsledd har fullstendige lårlinjer. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler og bein er brune til brunsvarte. Antennene er korte. Lengde: 1,8–2,2 mm.
Utbredelse
Furudvergmarihøne er vidt utbredt og vanlig over det meste av landet. Den er også vidt utbredt ellers i Norden og Europa. Den finnes østover i Kaukasus, Sibir og Mongolia og er også kjent fra Nord-Amerika.
Levesett
Furudvergmarihøne er først og fremst en skogsart, men finnes også i parker og hager, der den er knyttet til skjoldlus på furutrær. Koch (1989) oppgir skjoldlusa Chionaspis salicis som vert. Den er ofte å finne på frittstående furuer eller i varme kantsoner. Arten overvintrer som voksen under bark eller i strøfall ved stammebasis.
Forvekslingsarter
Furudvergmarihøne er lett å kjenne igjen på de rødbrune dekkvingene med svart midtkile. Den kan forveksles med flat dvergmarihøne Nephus redtenbacheri, men den har svart dekkvingespiss og ufullstendige lårlinjer. Røde eksemplarer av vierdvergmarihøne Scymnus limbatus kan også ligne, men er mindre og har hvirvlet behåring på dekkvingene.