Blå bitterslørsopp Cortinarius croceocaeruleus (Pers. : Fr.) Fr.

Blå bitterslørsopp tilhører underslekt Myxacium, som er slimete på både hatt og stilk. Dette er den eneste arten som er fiolett og samtidig bitter. Det er en liten art, og hatten er bare 2–4,5 cm bred, halvkuleformet til bredt hvelvet. Den fiolette fargen kan delvis forsvinne etter hvert og gå over i oker. Dette er et alders-/modningsfenomen. Hatten er ikke hygrofan.

Skivene er tettstilte til middels tette, som unge blekgrå, noen ganger med fiolettskjær, mens stilken (4–9 cm lang og 4–8 mm bred) er jevntykk til noe klubbeformet og tilspisset helt i basis. Det ytre velumet, som i denne underslekta dekker stilken som en slimkappe, er blekt til fiolett, men relativt sparsomt, og stilken er derfor mer klebrig enn slimet (som ellers altså er det mest typiske innenfor Myxacium). Kjøttet er blekt gulaktig med søtlig lukt og, som navnet tilsier, svært bitter smak.

Sporene er 7,5–8,5 x 4,5–5 µm, og middels til sterkt vortet.

Dette er en svært kalkkrevende art, som i litteraturen er kjent som en ren lauvskogsart og assosiert med ulike lauvtreslag; i Norden først og fremst med bøk (i Danmark og Sør-Sverige), men også knyttet til eik- og hassellunder i Mellom-Sverige. Lokaliteter med lind, hassel og eik i ulike kombinasjoner stemmer også med noen av de få norske funnene, men det virker som blå bitterslørsopp (iallfall den som vokser i Norden) også vokser i ren kalkbarskog, men bare her i Norge (Hadeland og Snåsa), der den er funnet i både blandingsskog av gran og furu og i ren kalkgranskog.

Per sesongstart 2019 var det gjort seks norske funn av denne arten, med Snåsa, Nord-Trøndelag som det nordligste, trolig på verdensbasis. Det synes å være en sørlig art, som i Sverige er funnet nord til Medelpad, men den er sjelden også der. Blå bitterslørsopp er ikke funnet i Finland, men har en god del funn i Danmark, og rapporteres fra Sør- og Mellom-Europa som ganske vanlig, iallfall lokalt.

Det er ingen forvekslingsarter for blå bitterslørsopp (det måtte eventuelt være i avbleket tilstand). Den tilhører Myxacium seksjon Vibratiles, der de andre artene i seksjonen har hvit eller gul (oransjebrun) hattfarge.