Rødoliven slørsopp
Cortinarius rufo-olivaceus
Rødoliven slørsopp inneholder både pigmentet phlegmacin, som er grønngult, men som lett oksideres til purpurrødt ved eksponering for mye lys og luft, eller for sterke baser, og rufoolivacin, som er enda mer ustabilt, og som danner en serie med oksidasjonsprodukter med ulike farger. Dette gjør arten til en skikkelig "fargeklatt".
Rødoliven slørsopp er en iøynefallende «fargeklatt», med både grønne, blålilla og purpurrøde farger. Til tross for sitt iøynefallende utseende, er arten bare kjent fra noen svært få lokaliteter i Norge (Bærum, Oslo og Hole).
Kjennetegn
Rødoliven slørsopp tilhører gruppen av Phlegmacium-slørsopper (arter med slimet hatt) som inneholder grønngule pigmenter av antrakinon-natur. Denne arten (sammen med gotlandslørsopp Cortinarius prasinus og, i barskog, kopperrød slørsopp C. cupreorufus) inneholder pigmentet phlegmacin, som er grønngult, men som lett oksideres til purpurrødt ved eksponering for mye lys og luft, eller for sterke baser.
Den inneholder også et annet pigment, rufoolivacin, som er enda mer ustabilt, og som danner en serie med oksidasjonsprodukter med ulike farger. Til sammen er det registrert mer enn 60 slike ulike fargestoffer (oksidasjonsprodukter) i denne arten. I hovedsak er rødoliven slørsopp lillablå til grågrønn på hatten som ung, og blir sterkt purpurrød med alder. Skivene er grønne som unge, mens stilken gjerne er noe blå med en purpurrød bord av slørrester (velum) nederst på knollkanten.
Habitat og utbredelse
Mens denne arten er ytterst sjelden i Norge (bare kjent fra Løkkeåsen i Bærum, Malmøya i Oslo og Nes i Hole ved Tyrifjorden), er den en av de mer vanlige og vidt utbredte Phlegmacium-slørsoppene i kalk-edellauvskog i Mellom-Europa.
Forvekslingsarter
Arten skilles fra gotlandslørsopp Cortinarius prasinus blant annet på den sterkt purpurrøde fargen som utvikles på hatten, og mangel på blåfarger på unge skiver. Gotlandslørsopp er dessuten også funnet i andre områder (Bygdøy, Oslo; Elnestangen, Asker).
