Birislørsopp
Cortinarius marklundii
Birislørsopp ble beskrevet i 1983, basert på materiale fra Biri og Schwarzwald, derav det norske navnet.
Birislørsopp tilhører et artskompleks med tyngdepunkt i Middelhavsområdet. Genetiske analyser viser at den varianten vi finner i Norge, trolig utgjør en egen art, som har et tyngdepunkt i skandinaviske lindeskoger. Birislørsoppen er karakterisert av en olivenbrun, seinere rødbrun hatt som skifter farge i tørt og vått vær (hygrofan hatt), samt blå skiver som ung.
Kjennetegn
Birislørsoppen er karakterisert ved en olivenbrun hatt, som seinere anløper mer varmt oker til rødbrunt, iallfall hvis den står litt lysåpent. Hatten er videre ofte tofarget; ytre del er mørk og vasstrukket (hygrofan) i normalt fuktig vær, men endrer farge til lysere i tørt vær. Hatten er dessuten fettaktig til klebrig, og ofte med et fint glimmeraktig/sølvaktig skinn av fine velumtråder som ung. Skivene og stilken er blå hos unge individer, men blåfargen forsvinner raskt. Sporene er mandel- til sitronformete, med velavgrensete vorter.
Habitat og utbredelse
Birislørsoppen ble opprinnelig beskrevet i 1983 basert på materiale fra Biri og Schwarzwald, derav det norske navnet. Siden har det vist seg at varianten fra Norge er genetisk avvikende, og er knyttet til kalklindeskog, samt til kalkbøkeskog enkelte steder i Tyskland og Frankrike, og til reinroseheier i Spania. Arten har et tyngdepunkt i Oslofjord-Ringerike-Biri-området og Vänern-Öland-Gotland-området i Sverige. Arten er nå (per 2021) kjent fra ca. 20 lokaliteter i Norge (tilsvarende i Sverige).
Forvekslingsarter
Birislørsoppen kan forveksles med flasslørsopp Cortinarius arcifolius. Den sistnevnte kan dog skilles ut på som regel tydelige, hudaktige velumlapper på hatten og på knollkanten. Også arter i fibret slørsopp Cortinarius glaucopus-komplekset kan forveksles med birislørsopp, men disse opptrer som regel i barskog, og de har en grovt, innvokst fibret hattoverflate.
