Pelsmollusker
48-11
-
- Lisens
- CC BY-SA 4.0
- Opphav
- Christiane Todt
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Pelsmollusker eller ormebløtdyr er små og ormelignende bløtdyr på 5 mm til 5 cm som lever på havbunnen. Navnet pelsmollusker har gruppen fått fordi de er dekket av bittesmå kalknåler eller kalkskjell, som gir et inntrykk av å være pels. Pelsen er ikke myk, men stiv og beregnet på å beskytte mot rovdyr.
- Innhold
- Innsamlingsmetoder
Det finnes to hovedgrupper av pelsmollusker, Solenogastres og Caudofoveata. Solenogastres er rovdyr som kryper rundt på havbunnen og spiser nesledyr eller børstemark. Caudofoveata oppfører seg mer som meitemarker enn bløtdyr. De graver i mudder og sand, og livnærer seg på organisk materiale og mikroorgansimer. På verdensbasis er det beskrevet rundt 300 arter av Solenogastres og 180 arter av Caudofoveata.
Prosjektet har kartlagt artsmangfoldet og utbredelsen av pelsmollusker ved å gå i gjennom et omfattende materiale som er samlet inn langs norskekysten fra Østfold til Finnmark, og fra Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Jan Mayen og Svalbard. I tillegg til materialet samlet inn på Vestlandet av Universitetet i Bergen, har prosjektet identifisert og revidert materiale fra blant annet miljøovervåking i regi av Akvaplan NIVA og Uni Research, fra kartleggingen i MAREANO og fra de vitenskapelige samlingene ved Naturhistorisk museum i Oslo og NTNU Vitenskapsmuseet. Pelsmollusker er svært vanlig å finne i prøver fra miljøovervåking, både i prøver fra kystsonen og i prøver fra oljefelt på norsk sokkel.
Det er nå etablert en referansesamling ved Universitetsmuseet i Bergen som inneholder 24 kjente arter av pelsmolllusker (18 Solenogastres, 6 Caudofoveata) og materiale fra 35 hittil ubeskrevne arter av Solenogastres. Dette er den største samlingen av pelsmollusker på verdensbasis, og helt klart den mest innholdsrike og regionalt dekkende samlingen ved en enkelt institusjon. Det vil bli publisert en monografi på pelsmollusker i Norge som inkluderer biogeografisk data, bestemmelsesnøkler, korte beskrivelser og høy-kvalitets foto.
Neomenia carinata er en av de mest vanlige artene av pelsmollusker i norske fjorder. Arten finnes også på ganske grunt vann (30-200 m dyp).
Simrothiella n.sp. er en hittil ubeskrevet art som det er funnet svært mange av i Rijpfjord på Svalbard.
Wirenia argentea, er den mest vanlige arten i gruppen Solenogastres på gjørmebunn i den europeiske delen av Nord-Atlanteren. Den finnes også inne i fjordene, i de innerste delene av Sognefjorden og Hardangerfjorden, opptil 200 km fra åpen sjø.
Amboherpia heterotecta er en svært piggete art (Solenogastres) som typisk finnes på dypt vann (300-800 m).
Scutopus robustus (Caudofoveata) er dekket av tynne små plater som ligger flatt på kroppen som et glassaktig dekke.
Scutopus ventrolineatus (Caudofoveata) er lang og tynn. Den lever på gjørmebunn på dyp fra 200 meter og nedover og er funnet på 1200 meters dyp i Sognefjorden.
En ny art for vitenskapen i slekten Plawenia.
Dette unge eksemplaret av Falcidens sagittiferus (Caudofoveata) danner en nesten perfekt sirkel.
Falcidens crossotus er en pelsmollusk (Caudofoveata) som finnes i fjorder og kystområder fra Sør-Norge og opp til Nordland.
Falcidens crossotus identifiseres lett på den smale halen. Den er en veldig vanlig art langs den norske kontinentalsokkelen og kan også opptre i dype fjorder.
Unge eksemplarer av Chaetoderma nitidulum (Caudofoveata), som denne på bildet, har tidligere blitt klassifisert som en annen art, Falcidens sterreri.
De små skjellplatene som dekker kroppen til arten Meioherpia n.sp., en ny art fra gruppen Solenogastres fra området utenfor Bergen, er tynne og flate. De skinner i forskjellige farger når de sees under mikroskopet med polarisert lys.
En foreløpig ubeskrevet art i slekten Dondersia (Solenogastres), fra fjorder langs kysten av Vest-Norge.
Innsamlingsmetoder
RP-slede, Warén-slede, van Veen-grabb og box corer.