Havhesten kjennetegnes på at de har et rør på oversiden av nebbet. Havhestene legger seg ofte til i nærheten av fiskebåter hvis man er langt til havs.

Havhesten, med sitt karakteristiske nebb og stive vinger, er en typisk representant for mange sjøfuglkolonier. Arten har imidlertid gått kraftig tilbake langs Norskekysten, men opptrer i store bestander på Svalbard.

Kjennetegn

Havhesten er en tettbygd fugl som blir 45–50 cm lang og veier mellom 450 og 1000 g. Den har kort og tykk hals og kraftig hode. Nebbet er kort og grovt med to rørformede nesebor. Kjønnene er like, men hannene er gjennomgående større enn hunnene. Arten forekommer i ulike fargevarianter, fra lys grå overside og hvit underside til mørk grå overside og noe lysere grå underside. De mørke variantene dominerer i den nordlige delen av utbredelsesområdet (inkludert Svalbard), mens de lyse variantene forekommer mer tallrikt i den sørlige delen av utbredelsesområdet. Vingene hos havhesten er mer tvert avkortet enn hos måkene. Havhesten glir over havoverflaten eller terrenget på stive og rette vinger, av og til avbrutt av en serie stive, raske vingeslag.

Biologi

Havhesten er en typisk kolonihekker som i Norge først og fremst har etablert seg i eller nær fuglefjell og sjøfuglkolonier. Reiret plasseres rett på bakken, på stein, jord eller torv som underlag. Helst vil den hekke på klippeavsatser, der den enkelt kan komme seg på vingene og kaste seg ut fra reiret, men den hekker også i gresskledde skråninger. Den blir kjønnsmoden fra 8 (6-12) års alder, men den oppsøker gjerne koloniene flere år før den hekker for første gang. Havhesten legger ett egg som ruges i 50 dager. Ungen blir flygedyktig etter ca. 45 dager.

Havhesten er en typisk marin art som er uavhengig av land bortsett fra i hekkeperioden. Den plukker næringen i overflaten, som fisk, krepsdyr, bløtdyr m.m. Den kan også spise døde dyr og fugler, og utkast fra fiskebåter (slo og bifangst).

Utbredelse

Havhesten hekker langs kystene av det nordlige Atlanterhavet, fra Newfoundland (Canada) i sørvest til Svalbard og Novaja Semlja (Russland) i nordøst, og til kysten av Nord-Frankrike i sør. Den hekker også i den nordlige delen av Stillehavet, langs kysten av Alaska og Russland. Havhesten er den eneste arten fra ordenen Procellariiformes (stormfugler) som hekker på Svalbard. Den har hatt en bemerkelsesverdig spredning og bestandsøkning globalt de siste 250 årene.

I Norge hekket havhesten første gang fra ca. 1920, i fuglefjellet på Runde. I 1921 ble det funnet 50-100 par her. Siden økte bestanden til rundt 5000 par, men de siste ti årene er det knapt nok produsert unger her, og det er så godt som ingen fugler som går til hekking. Etter etableringen på Runde spredte den seg til andre kolonier i Nord-Norge, men er nå forsvunnet fra de fleste.

Bestandsstatus

Havhesten er en av Svalbards mest tallrike sjøfuglarter, men fordi hekkebestanden er vanskelig å taksere, foreligger det ikke noe godt bestandsestimat. På bakgrunn av dagens kunnskap er det grunn til å tro at hekkebestanden ligger i størrelsesorden en halv til en million hekkende par. Den europeiske hekkebestanden er stor, trolig på mer enn 2,8 millioner par, og regnes som stabil. Overvåking av hekkebestanden på Bjørnøya og i en koloni på Spitsbergen siden 1988 indikerer en relativt stabil bestand, men det kan være stor årlig variasjon med hensyn til hvor mange par som hekker. Bestanden i den boreale og lavarktiske sonen i det nordlige Atlanterhavet har økt i antall og har utvidet hekkeutbredelsen de siste to hundre år. Årsaken til denne veksten i bestanden er ikke kjent, men forbedret næringstilgang gjennom menneskelig virksomhet – først i form av hvalfangsten, så gjennom fiskeriene – er en mulig årsak. Det er derfor mulig at begrensinger i hva dagens fiskeflåte kan kaste på sjøen av slo og bifangst, kan være en årsak til den markante nedgangen vi nå har sett i bestanden flere steder.

Havhesten kan lukte seg fram til maten når den navigerer seg mot vinden.


Trait

Pelagisk, overflatebeitende
8-10 år
44 år
Fisk, krepsdyr, bløtdyr m.m
1
50 (55) døgn, begge foreldrene ruger
46 (41-57) dager
Snarveier