En av flere høstlibeller hvor de kjønnsmodne hannene blir blodrøde. Forekommer på Østlandet og langs Sørlandskysten.

Hann av Sympetrum sanguineum. Hannens blodrøde farge har gitt arten dens navn, men også hannene til S. vulgatum og S. striolatum er røde. Disse har imidlertid en gul lengdestripe på leggene, mens S. sanguineum har helsvarte legger

Størrelse

Hunn av Sympetrum sanguineum. Hunnen har oransje til brune, sjeldnere røde, fargetegninger.

Kroppslengde 33–36 mm, vingespenn 50–59 mm.

Kjennetegn

Liten art. Hunner og unge hanner er gulbrune med svarte tegninger. Brystets sider er svarte med brede, gule felter. Hannene får med alderen blodrød bakkropp og rødlig bryst og hode. Også hunnene kan bli mer rødlige med alderen. Vingene kan være gule innerst ved basis. Beina er helsvarte.

Forvekslingsarter

Likner flere røde arter i slekta (S. vulgatum, S. striolatum, S. flaveolum), men kan skilles fra disse på de helsvarte beina (hos de øvrige artene har leggene en gul lengdestripe). Den deler dette trekket med S. danae, men hos denne består brystets sidetegninger av to smale gule diagonalbånd med tre gule flekker imellom. S. danae blir dessuten aldri rødlig.

Totalutbredelse

Arten har en sørlig utbredelse i Europa. Nordgrensen går gjennom de sørlige delene av Skandinavia og England samt Irland. Videre finnes arten østover gjennom Russland, og sørover til de nordlige delene av Afrika.

Utbredelse i Norge

Østlandet nord til Hamar og langs Sørlandskysten til Vest-Agder. Størst funnfrekvens i Akershus og Østfold.

Levested og økologi

Finnes ved vegetasjonsrike, næringsrike dammer, vann og innsjøer, helst hvor bunnen delvis tørrlegges i løpet av ettersommeren. Nymfen blir 15–17 mm. Utviklingen tar ett år.

Flyvetid

Midten av juni og ut september, med tyngdepunkt i august.

Hann av Sympetrum sanguineum. Den dype rødfargen hos modne hanner omfatter også hodet og brystet.