En seintflyvende høstlibelle hvor hannen blir dypt rød. Kan være vanskelig å skille fra andre røde arter. Hos oss forekommer to underarter som av og til regnes som separate arter: ssp. striolatum og ssp. nigrescens.

Størrelse

Kroppslengde 39–43 mm, vingespenn 56–64 mm.

Kjennetegn

Hann av Sympetrum striolatum. Arten er svært lik S. vulgatum, men brystets sidetegninger er noe mer kontrastrike. Den nederste delen av de lyse diagonalbåndene gir et hvitvokset inntrykk.

Hunn av Sympetrum striolatum. Hos den vestlige underarten nigrescens (bildet) fortsetter den svarte pannetegningen et stykke ned langs siden av pannen. Hos den østlige underarten striolatum stopper den i overkant. De to underartene har overlappende utbredelse langs vestkysten av Oslofjorden.

To hunner av Sympetrum striolatum. Hunnen har brunoransje fargetegninger men kan som hannen rødme med alderen.

Arten opptrer i to underarter som av enkelte anses å være separate arter: ssp. striolatum og ssp. nigrescens. Underartene skilles først og fremst på den svarte tegningen mellom pannen og øynene. Hos ssp. nigrescens forsetter tegningen et stykke ned langs siden av pannen, mens hos nominatformen stopper den i pannens overkant. Hunner og unge hanner er gulbrune med svarte tegninger. Hannen får med alderen kraftig rød bakkropp. Også hunnen kan bli rødere med alderen. Brystet er vanligvis mørkt med to brede, lyse diagonalbånd på hver side. Vingene kan være gule innerst ved basis. Beina er svarte med gule lengdestriper.

Forvekslingsarter

Arten kan skilles fra S. danae og S. sanguineum på at beina har lyse lengdestriper, og fra S. flaveolum på at bakvingen har mindre gult ved basis. Arten er meget lik S. vulgatum, men brystet har oftest noe mer kontrastrike sidetegninger bestående av to lyse diagonalbånd med nesten kritthvit nedre del, mot mørk bakgrunn. Hos vulgatum har særlig hanner og eldre individer mørkere diagonalbånd som ligger tettere opptil den øvrige fargen på brystet. Nominatformen av striolatum kan skilles fra vulgatum på den svarte pannetegningen, som hos sistnevnte strekker seg ned langs siden av pannen. Underarten ssp. nigrescens kan ikke skilles fra vulgatum på dette trekket. Det sikreste skilletegnet er hunnens egglegger. Hos vulgatum danner tuppen av eggleggeren en utstående tapp som står omtrent vinkelrett ut fra kroppen. Hos striolatum er tuppen av eggleggeren i høyden svakt utstikkende.

Totalutbredelse

Vanlig i hele Europa bortsett fra nord i Skandinavia. Finnes østover mot Sibir og Japan, og dessuten i Nord-Afrika.

Utbredelse i Norge

Østlandet nord til søndre Hedmark. Langs kysten i hele Sør-Norge, men med kun sporadiske funn i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nominatformen ssp. striolatum forekommer primært øst for Oslofjorden mens underarten ssp. nigrescens overtar på vestsiden av Oslofjorden og videre vestover og nordover langs kysten.

Levested og økologi

Finnes i en rekke ulike vannmiljø. Foretrekker rene dammer og innsjøer, gjerne på lokaliteter med vekslende bredder av vegetasjon og berg. Nymfen blir 15–18 mm. Utviklingen tar ett år.

Flyvetid

Slutten av juni til oktober, med tyngdepunkt i slutten av august.

Referanser

Merrit, R. & Vick, G. S. 1983. Is Sympetrum nigrescens Lucas a good species? J. Brit. Dragonfly Soc. 1: 7-8.

Hämäläinen, M. 1985. Note on "nigrescens-like" specimens of Sympetrum striolatum (Odonata, Libellulidae) in the Aland Islands. — Notulae Entomologicae 65:68.