Lynghumle
Bombus jonellus
Lynghumle er en forholdsvis liten art som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på det korte og brede ansiktet.
Dronning og arbeidere
Dronningen av lynghumle er forholdsvis liten (lengde ca. 17 mm) og rund i kroppsformen med et lite rundt hode. Mellomkroppen er svart med et gult kragebånd og et gult skutellbånd. Behåringen er rufsete. Bakkroppen har et gult bånd på T1, som kan være mørkere på midten. T2 er svart, men kan også være helt gul eller gul på sidene. T3 er svart og bakstussen er hvit. Arbeidere ligner på dronningen, men er gjennomgående mindre.
Hanner
Hann av lynghumle Bombus jonellus.
Genitalia av lynghumle Bombus jonellus.
Hanner av lynghumle har et bredt gult kragebånd som når langt ned på sidene. Skutellbåndet er også gult og bredt. Bakkroppen er gul på T1 og delvis på T2, mens T3 er svart og bakstussen er hvit. De har en kraftig og skarpt gulfarget hårdusk i ansiktet. Melanistiske individer kan forekomme, men er svært sjeldne.
Utbredelse
Lynghumle er utbredt over hele Europa inkludert Island, spredt østover i Asia, samt i nordlige deler av Nord-Amerika. I Norge finnes den i hele landet, fra kyst til fjell. De norske lynghumlene tilhører underarten Bombus jonellus subborealis Richards, 1933.
Levesett
Lynghumle forekommer særlig på lyngheier langs kysten, i fjellet og i tørre skogsområder. Den kan gå nesten like høyt til fjells som fjellhumlene (Alpinobombus). Arten besøker helst røsslyng og andre lyngvekster, men også en rekke andre planter.
Dronninger er i Norge registrert fra 19. april til 28. september, arbeidere fra 4. mai til 25. september og hanner fra 7. juni til 26. september.
Bolet til lynghumle finnes både på og under bakken. Det er også funnet i gamle fuglereir oppe i trær. Samfunnet består av 50–120 individer.
Forvekslingsarter
Broddslire
Broddslire (sting-sheath) hos lynghumle Bombus jonellus.
Dronningen av lynghumle ligner mest på arbeidere av hagehumle av samme størrelse, men kan lett skilles på at førstnevnte har et lite rundt hode med en kort tunge. Dessuten er det gule skutellbåndet forholdsvis bredere enn hos hagehumle. Hannene er ofte karakteristiske med det brede, gule kragebåndet som strekker seg ned på undersiden av mellomkroppen. Den kan også forveksles med sibirhumle Bombus semenoviellus som er en art på rask spredning i Europa fra øst. Den er nærmest Norge påvist i Finland, Baltikum og Nord-Tyskland, og en dronning ble funnet på Hvaler i Østfold i 2013. Den kan skilles fra lynghumle på den kortere og blekere behåringen. Dessuten har dronningen og arbeiderne av sibirhumle en lys hårdusk i ansiktet, noe som mangler hos hunner av lynghumle. Hanner kan dessuten skilles på genitaliene. I høyfjellet kan lynghumle forveksles med små eksemplarer av fjellhumle. Denne har imidlertid noe lengre ansikt og gul behåring også på T2.
Lynghumle kan ellers forveksles med jordhumler, ikke minst hanner av lys jordhumle som kan opptre i fargevarianter som ligner de lyseste hannene av lynghumle. Slike atypiske, lyse hanner bør genitalprepareres for sikker identifisering mot lys jordhumle. Lundhumle og små eksemplarer av fjellhumle kan også være snarlike lynghumle, men det tydelige gule skutellbåndet kombinert med liten kroppsstørrelse, samt skarp gulfarge på hannene, er som oftest sikre kjennetegn på lynghumle. Taigahumle og fjellhumle har imidlertid mer eller mindre utviklet skutellbånd, men disse er halmgule på både T1 og T2. Unntaksvis kan også lynghumle være gul på T1 og T2, men har da skarpere gulfarge og dessuten kortere og lysere vinger enn taigahumle, samt kortere kinn enn fjellhumle.
