Påvirkningsfaktorer

• Innhold
• Sammenheng mellom påvirkningsfaktorer og endringer hos arter
• Arealendring påvirker ni av ti truete arter
• Forurensning påvirker flest biller og sopper
• Effekten av klimaendring kan være underestimert
• Påvirkning fra fremmede arter øker
• Høsting påvirker flest fisker og fugler
• Andre påvirkningsfaktorer

For mange av de 2355 truete artene er populasjonene vesentlig redusert fra maksimumsbestanden etter år 1900. Grove anslag viser at for 47 % av de truete artene er nåværende bestandsstørrelse under halvparten av maksimumsbestanden etter 1900. For 9 % av de truete artene er dagens populasjon anslått til å være mindre enn 10 % av maksimumsbestanden. Disse prosenttallene er basert på et utvalg bestående av omkring halvparten av de truete artene. For de resterende finnes ikke tilstrekkelig kunnskap til å gjøre slike vurderinger. 

Sammenheng mellom påvirkningsfaktorer og endringer hos arter

De fem overordnede påvirkningsfaktorene som globalt sett trekkes fram som de største truslene mot jordas biologiske mangfold er arealendringer, forurensning, klimaendringer, fremmede arter og høsting. Det ligger imidlertid store utfordringer i å forstå sammenhengen mellom påvirkningsfaktorer og populasjonsutvikling. Det er ofte en klar sammenheng mellom reduksjon i areal eller kvalitet på tilgjengelig habitat - og reduksjon i populasjonen. Andre påvirkninger kan derimot være vanskelig både å identifisere og å vurdere konsekvensene av. Dette gjelder særlig storskalapåvirkninger som for eksempel forurensing og klimaendringer, som i tillegg kan ha forsinkede effekter. Betydningen av mer vage påvirkninger av lokal karakter, som for eksempel forstyrrelser og mindre kjemiske utslipp, er også trolig underestimert. I mange tilfeller er effekten av påvirkningsfaktorer samvirkende og til og med forsterkende.

Arealendring påvirker ni av ti truete arter

Det er kun små endringer i hvor stor andel av artene som berøres av de ulike påvirkningsfaktorene. Basert på ekspertvurderingene, er arealendringer som følge av menneskelig påvirkning fortsatt det som berører klart flest arter. Dette gjelder for hele 2125 (90 %) av de truete artene. Betydelige endringer har funnet sted i Norge de siste 50 år, både når det gjelder omfanget av fysiske inngrep generelt og arealendringer knyttet til jordbruks- og skogbruksaktiviteter.

Tidligere eller nåværende arealendringer knyttet til kommersielt skogbruk antas å påvirke 975 truete arter negativt. Åpne hogstformer er angitt som negativt for flest arter, men lukkede hogstformer (plukkhogst) er også antatt å ha en negativ innvirkning på leveområdene til relativt mange av artene.

Totalt er 335 truete arter antatt å være negativt påvirket av jordbruksaktivitet, da særlig oppdyrking og drenering. Gjengroing på grunn av opphørt eller redusert beite og slått er antatt å påvirke 685 arter negativt.

Arealendringer forårsaket av fysiske inngrep som ikke er knyttet til skogsbruk eller jordbruksaktivitet, som boligbygging, veibygging, fjerning av gamle og hule trær, er antatt å påvirke 1324 arter. Disse artene er gjerne konsentrert til bestemte arealer som er eller har vært viktige for mennesker. Dette er gjerne områder med godt klima, områder med rikt jordsmonn, strandsoner etc.

For ferskvannsarter er arealendringer angitt som negativ påvirkningsfaktor for 225 truete arter. Arealendringer som oppdemming, bekkelukking etc., berører arter som lever i, eller i tilknytning til ferskvann, f.eks. flomsoner. For marine arter er arealendringer som mudring og utfylling i strandsonen, angitt som negativ påvirkningsfaktor for 42 arter. Dette berører både rent marine arter, og arter som lever i fjæresonen.

Forurensning påvirker flest biller og sopper

Forurensning er oppgitt som påvirkningsfaktor for 284 av de truete artene, og berører både arter som lever i vann og på land. Forurensing er en påvirkning som har fått mindre betydning for norsk natur etter at omfanget av sur nedbør har blitt redusert. Imidlertid er det fortsatt knyttet negative effekter til forurensning. Økt tilførsel av næringsstoffer er særlig angitt som negativ påvirkning. Dette gjelder tilførsler til både landmiljø, ferskvann og marine områder. Det er flest truete arter i gruppen biller som påvirkes negativt av forurensning i vann. Forurensing på land påvirker flest sopper.

Effekten av klimaendring kan være underestimert

Klimaendringer er angitt som negativ påvirkningsfaktor for 87 av de truete artene i Norge og norske havområder. De fleste av disse er karplanter og moser (47 arter). Av de 87 artene er 51,0 % knyttet til fjellet.

Generelt har vi liten kunnskap om omfanget og effekten av klimaendringene på de truete artene. For en stor andel av artene er dessuten vurderingsperioden for kort (10 år) til at klimaendringer blir en påvirkningsfaktor. Effekten av klimaendringer kan derfor være underestimert. I og med at mange av artene har en nordlig utbredelse som er klimatisk betinget, kan et mildere klima ha en positiv effekt på en rekke arter som lever i Norge.

Påvirkning fra fremmede arter øker

Fremmede arter er antatt å være en trussel for 58 truete arter i Norge. Selv om antallet fortsatt er lavt, representere dette likevel en klar økning fra 20 arter i 2010. Påvirkning fra fremmede arter kan for eksempel innebære både konkurranse, overføring av patogener eller parasitter og påvirkning på habitatet. Alme- og askesyke (forårsaket av fremmede arter av almesykesopper i slekten Ophiostoma) påvirker bl.a. noen lav og sopper indirekte ved at trærne artene er avhengig av dør. Blant de truete artene er det flest sopp som er negativt påvirket av fremmede arter. 

Høsting påvirker flest fisker og fugler

Høsting er angitt som negativt for bare 28 truete arter, men dette gjelder ofte arter som har betydelig interesse for mennesket og som kan være nøkkelarter i økosystemet. Det er artsgruppene fisker, fugler, pattedyr og karplanter som har flest truete arter som er negativt påvirket av tidligere eller pågående høsting. 

Andre påvirkningsfaktorer

Andre påvirkningsfaktorer inkluderer tilfeldig mortalitet som følge av bifangst og kollisjoner; påvirkning fra stedegne arter, f.eks. som følge av økt beitetrykk; naturkatastrofer, menneskelig forstyrrelse og påvirkning utenfor Norge. Sistnevnte er relevant for en del trekkfugler. Det er 247 arter som er antatt å være påvirket av en eller flere av disse faktorene. Påvirkning fra stedegne arter og menneskelig forstyrrelse er angitt som påvirkningsfaktor for henholdsvis 86 og 82 arter.

Mer detaljert informasjon om menneskeskapte påvirkninger på rødlistearter finnes i ”Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter” (Kålås mfl. 2010).