I 2014 startet 24 ekspertkomiteer arbeidet med å vurdere over 21 000 arter. Artene er vurdert med utgangspunkt i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine kategorier, kriterier og retningslinjer. Basert på vurderingene, er artene gruppert i ulike kategorier som representerer artenes risiko for å dø ut. 

Kategoriene i Rødlista

Merk følgende: Arter vurdert til en av kategoriene DD, NT, VU, EN, CR eller RE betegnes som rødlistet (inne på rødlista). Bare arter i kategoriene VU, EN eller CR betegnes som truet. Arter i kategoriene LC, NA eller NE er ikke rødlistet.

Hvilke arter er vurdert?

Av over 44 000 observerte arter i Norge er 21 402 arter vurdert for Rødlista 2015.

Artene må være, eller ha vært, etablert som reproduserende i Norge før de kan bli rødlistevurdert. Arten defineres som etablert reproduserende hvis flere enn 20 individer er antatt å ha reprodusert (inkludert vegetativ formering) i Norge i mer enn 10 år, i løpet av perioden 1800-2015.

Kun "ville" populasjoner inkluderes i vurderingene. Hvilke arter som regnes som ville, avhenger av graden av menneskelig innflytelse. Graden av innflytelse varierer fra sterk (f.eks. dyreparker) til svak (f.eks. oppretting av verneområder). Populasjoner som er avhengig av sterk menneskelig innflytelse, og som vil dø ut innen ti år hvis tiltakene opphører, regnes ikke som ville.

IUCN åpner også for rødlistevurdering av arter som ikke reproduserer innenfor gjeldende region, men hvor regionen er viktig i artens livssyklus. I Norge gjelder dette f.eks. ål Anguilla anguilla og flere hvalarter. Disse artene er gjester som forekommer regelmessig i Norge. Artene er vurdert hvis bestandene som bruker norske areal utgjør mer enn 2 % av den globale bestanden.

Tilfeldige gjester skal ikke vurderes. Dette er arter som sjelden reproduserer i Norge (f.eks. bare ved gunstige klimaforhold), og som regelmessig dør ut fra Norge. Fremmede arter, dvs. arter som har kommet til Norge etter år 1800 ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet, er heller ikke vurdert. Videre er arter som utelukkende finnes i menneskeskapte installasjoner (f.eks. i drivhus, hager eller bygninger) eller på mennesker (f.eks. parasitter), ikke vurdert. Slike arter er satt direkte til kategori ikke egnet NA.

Arter og underarter

Denne Rødlista omfatter som hovedregel bare vurderinger av arter. Det gjøres ikke vurderinger av genetiske varianter innen arter eller mer eller mindre geografiske adskilte populasjoner. Vi har imidlertid inkludert rødlistevurderinger av 278 underarter/varieteter av karplanter. Årsaken til dette er at det finnes ulike botaniske tradisjoner når det gjelder hva som defineres som art og underart. Her inkluderes bare godt adskilte underarter/varieteter av karplanter med ulik utviklingshistorie og utbredelsesmønster, og der adskillelse antas å ligge minst 8000 til 9000 år tilbake i tid (slutten av siste istid eller tidligere). Noen andre botaniske tradisjoner i Europa behandler dette som gode arter. 

Hvilke arealer er inkludert?

Rødlista 2015 omfatter norske arealer på den nordlige halvkule. Det vil si:

  • Fastlandsdelen av Norge: Omfatter fastlandet samt nærliggende øyer, ca. 324 000 km2.
  • Svalbard: Omfatter Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920, ca. 61 000 km2.
  • Havområdene rundt Norges fastland: Omfatter Norges territorialfarvann, dvs. sjøområdene innenfor territorialgrensen, og norsk økonomisk sone på 200 nautiske mil, ca. 965 000 km2.
  • Fiskevernsonene, inklusiv territorialfarvann, rundt Svalbard på 200 nautiske mil, ca 715 312 km2.
  • Fiskerisonen, inklusiv territorialfarvann, rundt Jan Mayen på 200 nautiske mil, ca. 293 000 km2.

For karplanter, ferskvannsfisker, fugler, lav og pattedyr er det gjort egne vurderinger for Svalbard. 

Kategoriene

På grunnlag av vurderingen mot de fem kriteriene blir artene kategorisert som kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU, nær truet NT eller datamangel DD. Arter vurdert til de tre kategoriene CR, EN eller VU omtales som truete arter, og disse artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge hvis de rådende forholdene vedvarer. Der datagrunnlaget er mangelfullt, og mulig kategori omfatter alt fra kritisk truet til livskraftig, plasseres arten i kategorien datamangel DD. Hvis det er liten tvil om at arten har dødd ut fra Norge, plasseres den i kategorien regionalt utdødd RE. Arter som er vurdert til en av de nevnte seks kategoriene utgjør rødlisteartene. 

De øvrige kategoriene

De øvrige kategoriene er livskraftig LC, ikke egnet NA og ikke vurdert NE, og arter i disse kategoriene inngår ikke i Rødlista.

Arter i kategorien LC har livskraftige populasjoner og når ikke opp til terskelverdien for noen av kriteriene. Arter i kategorien NA omfatter arter som ikke skal bedømmes på nasjonalt nivå. Dette gjelder i hovedsak fremmede arter (arter kommet til Norge ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet etter år 1800), eller tilfeldige gjester. Kategorien NE benyttes for arter eller først og fremst for hele slekter med dårlig utredet taksonomi, svært dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse for å kunne gjøre vurderinger. Arter i kategoriene NA og NE er ikke rødlistevurdert, og disse betegnes som ikke vurderte arter.  Behandlete arter omfatter alle arter i en av de ni nevnte kategoriene.

Hvis rødlistekategorien er nedgradert på grunn av positiv påvirkning fra populasjoner i naboland, angis dette med gradsymbol bak kategorien, f.eks. NT°.

Kriteriene

For kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN og sårbar VU har IUCN utviklet et kvantitativt kriteriesett med fem kriterier, A-E, som artene vurderes mot. Kriteriesettet og kategoriene muliggjør standardiserte etterprøvbare vurderinger, økt objektivitet og dokumentasjon om hvorfor en art er rødlistet.

Alle arter vurderes mot alle fem kriterier, og det kriteriet eller de kriteriene som gir høyeste risiko for utdøing, blir gjeldende. Vurderingene gjøres ut  fra nåværende situasjon, samt utvikling i nær fortid eller framtid. Dette betyr at arter som tidligere har vært i kraftig tilbakegang, men hvor nedgangen har stanset, ikke nødvendigvis lenger oppfyller kriteriene for å bli rødlistet.

Rødlistekriteriene, A-E, og terskelverdiene (minimumskravet) for at en art skal vurderes som truet, kan kort beskrives slik:

A: Sterk reduksjon i populasjonsstørrelse, ≥ 30 % reduksjon over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år). A-kriteriene anvendes på arter som nylig har gjennomgått en sterk nedgang i populasjonsstørrelse, eller der det er sterk grunn til å forvente en betydelig nedgang i nærmeste framtid.

B: Begrenset utbredelsesområde (< 20 000 km2) eller forekomstareal (< 2000 km2) kombinert med minst to av følgende underkriterier: a kraftig fragmentering eller få lokaliteter; b pågående nedgang i populasjonstørrelse eller areal; c ekstreme fluktuasjoner

C: Begrenset populasjonsstørrelse (< 10 000 reproduksjonsdyktige individer) og pågående nedgang i  populasjonsstørrelse, evt. kombinert med ugunstig populasjonsstruktur (svært få reproduksjonsdyktige indivi i hver delpopulasjon eller en stor andel av de reproduksjonsdyktige individene i en delpopulasjon) eller ekstreme populasjonsfluktuasjoner

D: Svært få reproduksjonsdyktige individ (< 1000) eller svært begrenset forekomstareal eller få lokaliteter (< 20 km2 eller ≤ 5 lokaliteter). Arter med begrenset forekomstareal/få lokaliteter kan kun rødlistes hvis det også finnes en potensiell trussel mot lokaliteten. Arter kan bli rødlistet etter D-kriteriet selv om det ikke er en pågående negang i populasjonsstørrelse.

E: Kvantitativ analyse av risiko for utdøing (≥ 10 % sannsynlighet for utdøing på 100 år).

Nasjonale tilpasninger

Kategorien nær truet NT skal i følge IUCN brukes hvis en art er nær ved å tilfredsstille ett eller flere av de kriteriene som kvalifiserer til kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU. IUCN har per i dag ikke innført terskelverdier for NT. For å sikre konsistent bruk av kategorien NT, har Artsdatabanken i samarbeid med ArtDatabanken i Sverige, introdusert kvantitative grenseverdier for kriteriesettene A-E, også for kategorien NT. Dette er de samme verdiene som ble brukt i Norsk rødliste for arter 2006 og 2010. IUCN har i de senere år presisert sine retningslinjer for kategorien NT, og våre terskelverdier samsvarer relativt godt med disse. Vi har likevel valgt å beholde de kvantitative terskelverdiene da det i større grad gir objektive vurderinger og sammenlignbare resultater på tvers av år og artsgrupper.

Mer informasjon om nasjonale tilpasninger finnes her.

Kriterier og terskelverdier brukt ved norsk rødlisting av arter 2015 er presentert i denne tabellen.

Viktige begrep

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) har definert parametere som inngår i kriteriesettene. Her følger en kort presentasjon av de begrepene som er mest sentrale for rødlistevurderingene. For ytterligere informasjon viser vi til IUCN (2010, 2012, 2014).

Pågående nedgang defineres som en nylig, pågående eller forventet nedgang (kan være jevn, irregulær eller sporadisk), som en antar vil fortsette dersom ikke nødvendige tiltak iverksettes. En nedgangsfase i en naturlig svingning i populasjonen er ikke en pågående nedgang og skal ikke inkluderes som en populasjonsreduksjon.

Generasjonslengde defineres som gjennomsnittsalderen for de reproduserende individene. For klonale eller kolonidannende organismer (for eksempel koraller, moser, lav og sopp) finnes nærmere definisjon av individbegrepet i presentasjonen av artsgruppene.

Populasjonsstørrelse er av IUCN definert som antall reproduksjonsdyktige individ. For arter med kjønnet formering vil det si antallet hanner pluss antallet hunner. Begrepet reproduksjonsdyktige individ som er beskrevet under er viktig for forståelsen av populasjonsstørrelse.

Reproduksjonsdyktige individ er kjønnsmodne individer som er i stand til å reprodusere seg. Individ som aldri vil reprodusere utelates. Ved skjev kjønnsfordeling eller i sosiale systemer som hindrer enkelte individer fra å reprodusere, tilsvarer populasjonsstørrelsen antallet individer som reelt får reprodusere. For arter som er totalt avhengige av andre arter, brukes biologisk passende verdier for å angi populasjonsstørrelsen for vertsorganismen. For kloner eller koloniarter regnes hver selvstendige enhet som kan overleve selvstendig som ett individ. Informasjon om hvordan populasjonsstørrelse er beregnet hos klonale og kolonidannende organismer finnes i presentasjonen av artsgruppene.

Utbredelsesområde omfatter utstrekningen av arealet arten finnes på. Dette er definert som arealet av polygonet som dannes ved å dra linjer rundt alle forekomstene (minimum konvekst polygon).

Forekomstareal er summen av alle 2 x 2 km2 kvadrater med kjent eller antatt forekomst av arten.

Mørketall er den faktoren som brukes for å justere kjent forekomst av en art opp til antatt populasjonsstørrelse eller antatt forekomstareal/utbredelsesareal. Mørketall er ikke et IUCN-begrep, men er sentralt i den norske Rødlista på grunn av mangelfull kartlegging av mange arter i Norge. Mørketallet er ofte fastsatt på grunnlag av kunnskap om kjente forekomster i Norge, samt kunnskap om habitatkrav, forekomster av relevant habitat og ettersøkningsgrad.

Lokalitet er definert som et geografisk eller økologisk avgrenset område, der en enkelt hendelse raskt kan påvirke alle individene av en art. Dette kan i enkelte tilfeller inkludere deler av en sammenhengende populasjon, og i andre tilfeller flere geografisk atskilte populasjoner. Dersom det finnes flere påvirkningsfaktorer, er det den mest sannsynlige trusselfaktoren som tas i betraktning.

Ekstrem fluktuasjon gjelder for arter der populasjonsstørrelse eller forekomst varierer mye, raskt og ofte, f.eks. der maksimumsbestanden er mer enn 10 ganger større enn minimumsbestanden. Dette begrepet skal bare brukes der det er relativt stor sikkerhet for at nedgang vil følges av vekst i løpet av én eller to generasjoner.

Kraftig fragmentert gjelder når de fleste individene (mer enn 50 %) antas å finnes i små og isolerte populasjoner som kan dø ut, og det er liten sannsynlighet for rekolonisering om delpopulasjoner dør ut.

Delpopulasjoner er grupper i populasjonen som er atskilt slik at det er liten demografisk eller genetisk utveksling mellom dem (størrelsesorden < 1 suksessfull migrant eller gamet pr. år).

Usikkerhet og føre var-prinsippet 

For de aller fleste arter har vi ikke nok detaljert kunnskap om arters forekomst, populasjonsstørrelse og populasjonsendring til å gjøre eksakte vurderinger mot IUCNs kriteriesett. Når vurderinger likevel kan gjøres, er det fordi IUCN muliggjør bruk av kunnskap med ulik grad av sikkerhet. Vurderingene kan være basert på data som er: i) observert (observed), ii) beregnet (estimated), iii) ekstrapolert (projected), iv) dedusert (inferred), eller v) antatt (suspected).

Når IUCN åpner for bruk av usikker kunnskap kan dette medføre usikkerhet i konklusjonene. Når det gjelder håndtering av dette, omtaler IUCN to ytterpunkter; Det ene er en precautionary attitude som innebærer en føre var -tilnærming. Det betyr at en art vurderes til truet med mindre det er svært usannsynlig at den ikke er truet. Det andre er en evidentiary attitude som innebærer at en art bare vurderes som truet når det er sterke bevis som støtter dette. IUCN sier her at det ikke bør brukes en evidentiary tilnærming, men en precautionary, but realistic tilnærming. Det anbefales dermed en moderat toleranse for usikkerhet der en bruker det mest sannsynlige omfanget av verdier og ekskluderer ekstremverdier og lite trolige verdier. Vi bruker her den nedre 25-persentilen i et intervall for et populasjonsestimat i stedet for middelverdi. 

Registrering i Rødlistebasen

Alle vurderinger som ekspertene har gjort i rødlistearbeidet, er lagt inn i «Rødlistebasen» hos Artsdatabanken. Her er all dokumentasjon og relevante kilder registrert. Dette er i samsvar med IUCNs krav om etterprøvbarhet og dokumentasjon av vurderingsgrunnlaget. I Rødlistebasen registreres også rødlisteartenes fylkesforekomster, habitat og viktige påvirkningsfaktorer, samt informasjon om hvor mye den norske forekomsten utgjør av europeisk og global bestand.

Fylkesforekomst

Forekomst av reproduserende individer for truete og nær truete arter er angitt til fylkesnivå for terrestriske, limniske og kystnære arter. For marine arter er forekomst angitt til havområdene Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Polhavet. Det er angitt om arten har kjent nåværende forekomst, eller om det er mulig at reproduserende individer finnes i det aktuelle området. Kjent forekomst er basert på sikre funn etter 1980, mens mulig forekomst er brukt for arter som kun er observert før 1980, og det dermed er usikkert om arten fortsatt finnes i fylket.

Habitattilhørighet

I Rødlista 2015 benyttes Naturtyper i Norge (NiN 1.0) som klassifiseringssystem for å beskrive artenes leveområder (Halvorsen mfl. 2009). Dette klassifiseringssystemet har 4 naturtypenivå: i) landskap, ii) landskapsdel, iii) natursystem, og iv) livsmedium. Mer detaljert informasjon finnes i veilederen til rødlistevurdering(pdf) og Naturtypebasen. Ved registrering av artenes leveområde (hovedhabitat), inkluderes bare de leveområdene som er viktigst for arten. Det innebærer at habitatet skal være relevant for mer enn 20 % av bestanden.

Navnene på noen av hovedhabitatene er endret for bedre samsvar med begrepene brukt i NiN 2.0 (Halvorsen mfl. 2015). Følgende inndelinger, forkortelser og definisjoner av hovedhabitater gjelder for Rødlista 2015:

Marint (saltvannssystemer) M – natursystemer permanent dekket av havvann, inklusive brakkvann, samt de flytende vannmassene, se saltvannssystemer i NiN.

Fjæresone (fjæresonesystemer) F – arealet mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt, inkludert driftvoller, se fjæresonesystemer i NiN. I NiN 2.0 er ikke fjæresone en egen hovedtypegruppe. De fleste arter i fjæresonen er knyttet til fastmark, ikke marine system.

Kyst (kysttilknyttet mark) Ky – kystnær grus og steinmark, kystnær sanddynemark, fugleberg og fuglefjelleng.

Ferskvann (ferskvannssystemer) L – alle naturtyper i ferskvann, alt fra store innsjøer til små tjern, samt alle typer rennende vann, se ferskvannssystemer i NiN.

Våtmark (våtmarkssystemer) V – alle former for myr og kildemark. Karakteriseres ved et grunnvannsspeil som er nær markoverflaten, eller hvor det er rikelig tilførsel av overflatevann, se våtmarkssystemer i NiN.

Flomsone Fl – flomskogsmark, åpen flomfastmark, fosseberg og fosseeng. Dette er områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver, men også langs innsjøer eller områder som har lange perioder med konstant fuktig klima på grunn av fossesprut.

Is, snø og breforland I – breforland og snøavsmeltingsområde er områder som har smeltet fram fra isbreer og langvarige snødekke, men habitatet inkluderer også is og snø som sådan.

Berg, ur og grunnlendt mark B – områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog. Dette inkluderer nakent berg, grotter, åpen ur og snørasmark, åpen skredmark, blokkmark, polarørken, lavamark og åpen grunnlendt naturmark i lavlandet.

Skog (skogsmark) S – alle skogsområder som ikke ligger i flomsonen langs elver og innsjøer eller i fjæresonen, se fastmarksskogsmark i NiN. Et område er også et skogsområde dersom skogen er hogd, og det forventes at ny skog vokser opp igjen.

Fjell (arktisk-alpin mark) A – alle områder over eller nord for tregrensa. Dette omfatter bl.a. fjellhei og tundra, mosetundra, arktisk steppe, samt snøleier. Det omfatter også våtmark og ferskvann som ligger over tregrensa.

Åker og oppdyrket eng Å – jordbruksarealer tilrettelagt for intensivt bruk. Områdene pløyes jevnlig og bearbeides med maskiner, se åker og kunstmarkseng i NiN.

Kulturmark (Semi-naturlig eng og hei) K – åpne gressmarker og heier, eventuelt med spredte trær, drevet på ”gamlemåten” slik det var vanlig fram til 2. verdenskrig. Kulturmark er ofte ryddet for stein, men de er ikke oppløyd, sterkt gjødslet eller sprøytet. Naturtyper innenfor kulturmark er kulturmarkseng, boreal hei og kystlynghei.

Sterkt endret mark (konstruert fastmark) Ko – landområder med ny overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata. Typiske eksempler er gårdstun, boligområder inkludert hager og parker, idrettsanlegg, industriområder, sandtak og veier.

Påvirkningsfaktorer

For alle truete og nær truete arter skal det angis hvilke faktorer man antar påvirker arten negativt. En påvirkningsfaktor kan være historisk, pågående eller framtidig, men det er bare påvirkningsfaktorer som fører til en nedgang i populasjonsstørrelse som skal oppgis. En påvirkningsfaktor kan også forhindre populasjonsvekst hos en art med liten populasjon. Selv om en påvirkningsfaktor i seg selv kan ha kort varighet, f.eks. et oljeutslipp, skal effekten ha en tidsramme som er relevant for rødlistevurderingen. Påvirkningsfaktorer med kortvarig og forbigående effekt angis ikke. Påvirkningsfaktoren kan virke direkte på bestandsstørrelsen via økt mortalitet, eller indirekte via f.eks. effekter på habitatkvalitet eller -kvantitet.

Tidsrom, omfang og alvorlighetsgraden blir angitt for alle påvirkningene. Påvirkningsfaktorer som berører en ubetydelig andel av populasjonen, eller der omfang angis å være ubetydelig (dvs. uten klart målbar effekt eller at effekten er svært forbigående), blir ikke inkludert i resultatene.

For mer detaljert informasjon om dette viser vi til veilederen for rødlistearbeidet(pdf).

Andel av europeisk og global bestand

I Rødlistebasen oppgis også hvor stor andel av artens globale- og europeiske bestand som finnes i Norge. Detaljert informasjon om temaet og hvilke arter hvor 25 % eller mer av den europeiske bestanden finnes i Norge, er omtalt på en egen side.

Referanser

Halvorsen, R, Bryn, A, Erikstad, L, Lindgaard, A (2015) Natur i Norge - NiN. Versjon 2.0.0. Artsdatabanken, Trondheim

Halvorsen, R, Andersen, T, Blom, HH, Elvebakk, A, Elven, R, Erikstad, L, Gaarder, G, Moen, A, Mortensen, PB, Norderhaug, A, Nygaard, K, Thorsnes, T, Ødegaard, F (2009) Naturtyper i Norge – Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: 1-210

Siden siteres som:

Henriksen S og Hilmo O (2015) Metode. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodlista2015/HvaHvemHvorfor/Metode>. Nedlastet <dag/måned/år>