Lophodoris danielsseni
Lophodoris danielsseni har et svært spesielt utseende og kan ikke forveksles med andre arter i Norge.
Denne hvite og gule nakensneglen har et svært karakteristisk utseende. Den regnes som svært sjelden og er bare funnet noen få steder langs kysten, men kan være tallrik lokalt.
Lophodoris danielsseni blir opptil 12 mm lang, men den hvite fargen med gule tupper gjør den lett å kjenne igjen.
Kjennetegn
Lophodoris danielsseni kan bli opptil 15 mm lang. Kroppen er gjennomsiktig hvit med gulbrune eller rosa indre organer som skinner igjennom. Langs midten av ryggen går en høy, takket kjøl fra rinoforene til gjellebusken, og fortsetter ut på den relativt lange halen. Kappen er vid, bølgeformet og utspilt som en paraply omkring dyret, støttet opp av slanke knipper med lange spikler som står ut som spiler fra midten av ryggen til den takkede kappekanten. De to bakerste kappetuberklene er store og laminate.
Rinoforene er lange og har opptil 20 todelte lameller som sitter på baksiden, fremsiden er glatt. Gjellebusken består av 6 til 9 enkle pinnate gjeller som er fortykket i midten, har en knopp i toppen, og er uregelmessig og sparsomt lamellert. Tuppene på tuberklene rundt gjellebusken og de to bakerste kappepapillene er lysegule eller gulgrønne, ofte med et litt rufsete utseende. Rinoforene har ofte også litt gult eller hvitt pigment i tuppen. Hodet er dratt ut til sidene til tydelige flate og avrundede munntentakler.
Utbredelse
Lophodoris danielsseni er bare funnet på en håndfull steder langs Norskekysten mellom Gulen sør for Sognefjorden og nord til Hammerfest. Ut over dette er den registrert ved Sør-Grønland.
Levesett
Arten er funnet fra 20–108 meters dyp, typisk på hardbunn blant hydrozoer. Det er imidlertid usikkert om det er hydrozoer som er føden; den eneste andre arten i denne slekten, Lophodoris scala fra Brasil, beiter på begerormer Entoprocta som vokser på hydrozoene. Ellers er lite kjent om biologien og levesettet.
To individer som parer seg.
Forvekslingsarter
Lophodoris danielsseni kan ikke forveksles med andre arter på grunn av den spesielle raden med tuberkler på ryggen og langs kapperanden, samt de lysegule tuppene på tuberklene rundt gjellebusken.
Etymologi
Slektsnavnet Lophodoris kommer fra gresk lophos som betyr “høyde, forskansning” og Doris, en havnymfe i gresk mytologi, datter av havgudene Oceanus og Tehys.
Artsnavnet danielsseni er gitt til ære for Daniel Cornelius Danielssen (1815–1894), en norsk zoolog og lege, som er mest kjent for sin forskning på spedalskhet.
Den danske zoologen Henning Lemches (1904–1977) plansje av Lophodoris danielsseni, som han fant ved Espegrend utenfor Bergen i 1960.
Kilder
Evertsen J og Bakken T (2013). Diversity of Norwegian sea slugs (Nudibranchia): new species to Norwegian coastal waters and new data on distribution of rare species. Fauna norvegica 32: 45–52.
Friele H og Hansen A (1876). Bidrag til Kundskaben om de norske Nudibranchier. Forhandlinger i Videnskabs-Selskabet i Christiania 1875: 69–80.
Just H og Edmunds M (1985). North Atlantic nudibranchs (Mollusca) seen by Henning Lemche. Ophelia Suppl. 2, pp. 170: page(s): 62–63.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Lophodoris danielsseni (Friele & Hansen, 1876). www.artsdatabanken.no/Pages/329469. Nedlastet <dag/måned/år>