Amphorina farrani er en nakensnegl som vi finner både i fjæresonen og tareskogen der den beiter på mange ulike arter av hydrozoer. Den er funnet langs norskekysten nord til Bodø.

Kjennetegn

Amphorina farrani er en art som kan bli opptil 23 mm lang. Kroppen er slank og snegleformet der ryggsiden er besatt med opptil 10 diagonale rekker med tydelig oppblåste cerata, med opptil 5 cerata i hver rekke. Tarmkanalen er tykk, men danner ikke foregreinger. Rinoforene er nesten dobbelt så lange som munntentaklene. Foten blir bredere fram mot hodet, men danner ikke tydelige fothyrno.

Kroppsfargen er blek til gråhvit. Ytre pigmentering består vanligvis av gul eller oransje pigmentering som forekommer som store flekker på kroppen, og som dekker tuppen på cerata, rinoforer, munntentakler og tuppen av halen. Tarmkanalen har en hvit til lys gulbrun farge.

Det finnes flere fargevarianter av denne arten, fra de nesten uten pigmentering og sporadiske gule flekker på kroppen, til individer med sterk gul eller oransje pigmentering slik som beskrevet over, og til individer med en dyp kastanjebrun kroppsfarge. De helt bleke individene mangler også pigmentering på halen.

Utbredelse

Arten er funnet fra Middelhavet og nordover langs den atlantiske kysten av Spania og Frankrike til de Britiske øyene. Videre er den funnet fra den sørvestlige kysten av Sverige og nordover til Færøyene og videre inn til vestkysten av Sverige.

Langs kysten av Norge er arten funnet fra Oslofjorden og nord til Bodø.

Levesett

Amphorina farrani finnes som regel fra fjæresonen og ned i tareskogen, men det er gjort funn helt ned til 130 meters dyp. Den beiter på en rekke ulike arter i slekter av hydrozoer som Aglaophenia, Obelia, Tubularia og Eudendrium.

Eggbåndet legges i en spiral med omtrent to omdreininger, som vider seg ut i den øverste kanten. Eggene er hvite eller svakt rosa. Eggleggingen skjer om sommeren, ofte på hydrozoene arten lever av.

Forvekslingsarter

Amphorina farrani kan være vanskelig å skille fra Amphorina andra som begge har stor variasjon i pigmentering, fra helt bleke individer til de med stor forekomst av gul og oransje farger. Hovedregelen er at Amphorina farrani alltid har en gul flekk på halen, mens dette mangler hos A. andra. Sammenlignet med andre arter av Amphorina, så mangler Amphorina farrani hvit pigmentering langs kanten på foten slik som hos Amphorina linensis.

Kommentarer

En genetisk analyse av de kjente artene av Amphorina i europeiske farvann, Amphorina farrani, Amphorina pallida og Amphorina linensis, sammen med Eubranchus tricolor, avslørte to nye arter som falt inn under de kjente fargevariasjonene til Amphorina farrani. Disse to nye artene ble beskrevet som Amphorina andra og Amphorina viriola. Amphorina farrani er siden beskrivelsen i 1844 blitt beskrevet med en rekke ulike variasjoner i pigmentering, og de to nye artene kan til dels ligne disse, men med enkelte unike variasjoner. Det betyr at ved første øyekast så kan det være svært vanskelig å skille individer innen arten Amphorina farrani fra Amphorina andra og Amphorina viriola, og man må gjennomføre en grundig undersøkelse av alle kjennetegnene før man kan gi en sikker artsidentifikasjon. Amphorina andra og Amphorina viriola skilles hovedsakelig økologisk fra hverandre da de lever i ulike lag mellom brakkvann og saltvann.

Amphorina viriola er så langt bare observert i grunne brakkvannslag og har en høyere toleranse for ferskvann, mens Amphorina andra kun er observert i dypere og saltere vannlag. Amphorina andra er også funnet i norske farvann, mens Amphorina viriola enn så lenge er kun kjent fra den svenske vestkysten, helt nord til norskegrensen.

Etymologi

Slektsnavnet Amphorina kommer fra det greske ordet for amfora som er en oval krukke. Navnet henviser til de oppblåste cerata på ryggsiden hos slekten som kan ha en lignende form.

Artsnavnet farrani er et navn som ble gitt for å hedre den irske legen Charles Farran (1790-1861). Alder og Hancock skriev i 1845 dette om navngivningen: «We have named this pretty species after Dr. Farran of Dublin, a gentleman well known for his love of natural history, and for his fine collection of Irish shells. To him we are indebted for the opportunity of procuring this and two other new species of Irish Nudibranchs dredged during a little excursion to Malahide in August 1843.”

Kilder

Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. Printed for the Ray Society. London. 560 s.

Korshunova T, Malmberg K, Prkić J, Petani A, Fletcher K, Lundin K og Martynov A (2020) Fine-scale species delimitation: speciation in process and periodic patterns in nudibranch diversity. ZooKeys 917: 15–50. https://doi.org/10.3897/zookeys.917.47444 

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Amphorina farrani (Alder & Hancock, 1844). www.artsdatabanken.no/Pages/313836. Nedlastet <dag/måned/år>