Sandmarihøne
Hippodamia variegata
Sandmarihøne er sjelden i Norge, og finnes bare i kontinentale strøk der den forekommer i svært tørre habitater med eksponert sandjord. Arten lever av bladlus på grasvegetasjon i sandområdene. Arten kan gjenkjennes på den rødoransje grunnfargen med flekker som er størst bak midten av dekkvingene, og det kroneformete mønsteret på pronotum.
Kjennetegn
Voksne: Grunnfargen på dekkvingene er rød til oransje. Dekkvingene har som regel tretten svarte flekker i ulik størrelse, dvs. seks på hver dekkvinge og én bak skutellen. De tre fremste på hver dekkvinge er minst og kan av og til mangle. Utbredelsen av flekkmønsteret varierer mye. Pronotum har karakteristisk svart mønster som en kongekrone, eller det er svart med kremgule sidekanter, framkant og et par lyse flekker. Hodet er svart i bakkant med to lyse flekker foran, eller med mer utbredte lyse tegninger. Beina er svarte med rødgule tegninger, mens antennene er rødgule og forholdsvis korte. Slekten Hippodamia gjenkjennes på at klørne har ei ekstra tann på innsiden. Lengde: 4–5,5 mm.
Larve: Grå grunnfarge med svarte tuberkler på brystledd og bakkroppsledd. Oransje eller lyse flekker på siden av første og fjerde bakkroppsledd, samt første brystledd. Beina er svarte.
Utbredelse
Sandmarihøne er svært begrenset utbredt i Norge og er bare funnet i Karasjok i Finnmark, ved Kvitsanden på Røros og ved Grimsmoen i Folldal. I tillegg finnes noen gamle funn fra Gudbrandsdalen. I Norden finnes arten spredt både nord og sør i Sverige og Finland, samt i Danmark. Arten har en svært vid palearktisk utbredelse i Europa, Nord-Afrika og Asia. Den er også innført til USA og tropisk Afrika.
Levesett
I Norge har arten en typisk kontinental utbredelse hvor den er funnet i svært tørre sandområder med spredt grasvegetasjon. Arten lever av bladlus, gjerne på gras og overvintrer i bakken under tørre plantedeler.
Forvekslingsarter
Sandmarihøne kan minne om elleveprikket marihøne Coccinella undecimpunctata, torvmarihøne Hippodamia septemaculata og neslemarihøne Ceratomegilla notata. Den skiller seg fra førstnevnte på at pronotum har bred lys kant, mens elleveprikket marihøne har kun lyse framhjørner. Torvmarihøne har jevnt smal lys kant på pronotum, mens sandmarihøne i tillegg har lyse kiler eller flekker inni den svarte tegningen. Hos torvmarihøne flyter de tre fremre flekkene ofte sammen over sømmen, mens disse er små og atskilte (eller mangler) hos sandmarihøne. Neslemarihøne har som torvmarihøne, de tre fremste flekkene på dekkvingene sammenflytende over sømmen. Den har dessuten mørke bakhjørner på pronotum.