Palio dubia (M. Sars, 1829)

Som hos de andre artene i familien Polyceridae har også Palio dubia en redusert kappe. Kroppen er tydelig med hale og hode, der kappa er redusert til en smal kappekant som strekker seg fra halen langs kroppen og forbi hodet. Hos Palio dubia er denne kappekanten mest synlig som et lite slør ved siden av rinoforene, og er ellers tilstede som mer utstående kappetuberkler nedover ryggsidene.

Kroppen er tett besatt med små og korte fingerformede kappeturberkler som har en gulaktig og lysere farge enn resten av kroppen. Rundt gjellebusken sitter flere litt større og enda lysere kappetuberkler. Rinoforene har opptil 13 lameller, og en kort slire. Fargen på kroppen er lys gulgrønn til  ugjennomsiktig olivengrønn der kappeturberklene og rinoforene har en gulhvit farge. Iblant kan den opptre i en mer oransje variant. Denne arten kan bli opptil 30 mm i lengde.

Dette er en art som vi finner fra Middelhavet til de Britiske øyer og videre langs Færøyene, Island og Grønland. Den er også funnet langs hele norskekysten fra Oslofjorden nord til Varangerfjorden.

Arten er funnet fra fjæresonen og ned mot 100 meters dyp der den spiser forgreinede mosdyr som arter i slektene Eucratea, Bowerbankia og Securiflustra.

Eggbåndet er hvitt eller rosa i fargen, og legges i en (ofte uregelmessig) spiral med opptil to omdreininger. Det er som regel ikke egg i sentrum av spiralen. Eggmassen kan inneholde 5–10 000 egg som måler 80 mikrometer i diameter, og disse legges i perioden fra april til juli.

I en studie på artens reproduksjon på østkysten av Canada i 2006, og fant forskerne at paring, egglegging og klekking var tett knyttet til månefasene. De bemerket at klekkingen utelukkende skjedde om natten, ved nymåne. Dersom larvene ikke fant passende hydrozoer å bunnslå på, fortsatte de å svømme i opptil åtte dager før de døde.

I 1829 utga Mikael Sars “Bidrag til Södyrenes Naturhistorie” der han blant annet beskrev den nye arten Palio dubia fra farvannene rundt Bergen. “Hvad der mest udmærker dette Dyr, er de mange smaa stærkt fremstaaende næsten cylindriske Knuder, hvormed Hoved og Krop overalt ovenpaa ere besatte.” Hans beskrivelse er et godt utgangspunkt for det som skiller artene av Palio fra andre arter i familien – en kropp tett besatt med enkle kappetuberkler.

Slektsnavnet Palio kommer fra det latinske pallium som betyr slør.

Artsnavnet dubia er fra latin og betyr usikker.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Palio dubia (M. Sars, 1829). www.artsdatabanken.no/Pages/300874. Nedlastet <dag/måned/år>.