Kanarigul slørsopp
Cortinarius meinhardii
Kanarigul slørsopp er det guleste slørsopp-verdenen kan by på: Kjøttet, stilken og skivene har en knallgul farge på unge individer. Selv mycel-strengene ved basis og sopptrådene som omspinner trerøttene (mykorrhiza) er knallgule. Arten finnes bare i de aller rikeste kalkgranskogene, og stedvis også i kalkfuruskog.
Kjennetegn
Kanarigul slørsopp er intenst gul til grønngul i alle deler som helt ung, men hatten blir snart olivenbrun og tilslutt rødbrun fra hattsentrum. Arten har en eiendommelig lukt, som en blanding av en pepperlukt og en mer søtlig, maltaktig lukt. Særlig det vedvarende, sterkt gulfargete kjøttet er et unikt kjennetegn for denne arten.
Habitat og utbredelse
Arten opptrer i særlig rik kalkgranskog og i kalkfuruskog, gjerne med innslag av gran. Den står alltid i svart moldjord med høyt kalsium-nivå og pH-verdien er gjerne over 6. Den kan stå tørt og grunnlent rett på kalken, men oftest står den i små sprekkedaler og på sesongfuktige flater, der det kommer ut kalkrike vannsig. Arten påtreffes også i kalklindeskog med innslag av gran. Arten går gjerne litt «sine egne veier», og opptrer ofte ikke sammen med de andre Phlegmacium-artene i kalkbarskog.
Kanarigul slørsopp har sitt tyngdepunkt langs Oslofjorden, og særlig på kalkplatåene i Porsgrunn og Bamble, gjerne i litt opprevet topografi, mellom kalkblokker eller i små sprekkedaler. Den er også ganske vanlig på kalken ved nordre del av Eikeren og i Drammensdalen, samt i Askerskjærgården. Så tynnes bestandene ut innover Østlandet, og stopper ved Etnedal og Mjøsa. Noen ytterst få utpost-forekomster i Trøndelag danner verdens-nordgrensa for denne arten. I Sverige er den kjent nord til Medelpad. I Mellom-Europa har den gode bestander i kalkgranskog og kalk-edelgranskog blant annet i Schwarzwald i Sørvest-Tyskland, samt i Foralpene, og når også fjellområder omkring Middelhavet. Dette er en av de mest iøynefallende og karakteristiske artene for kalkbarskog.
Forvekslingsarter
På sitt typiske voksested, det vil si moserik kalkgranskog, er kanarigul slørsopp umulig å forveksle med andre arter (ingen har så intenst og vedvarende gult kjøtt). Men når arten iblant opptrer i kalklindeskog, kan den forveksles med edellauvskogsarten gul giftslørsopp Cortinarius splendens. Kanarigul slørsopp skilles imidlertid vanligvis ut på sine litt bredere sporer, og gjerne også på mørkebrune velumskjell i hattsentrum. Slike er sjelden å se på gul giftslørsopp, men iblant har vi måttet ty til DNA-metoder (strekkoding) for å være sikker på hvilken av disse to artene vi har hatt med å gjøre.
I kalkgranskog med hassel i Porsgrunn-Bamble står kanarigul slørsopp gjerne sammen med bananslørsopp Cortinarius nanceiensis. Som modne kan disse overflatisk likne mye, men bananslørsoppen mangler en kantet knoll, og er aldri gjennomfarget sterkt gul i kjøttet.