Norsk fremmedartsliste 2018 for Fastlands-Norge med havområder inneholder 1473 vurderte arter. Av disse ble 1081 vurdert også i 2012. Hele 45 prosent av artene som er revidert har fått i endret kategori, og det er flest arter som får en lavere kategori.

Som et resultat av stor kartleggingsaktivitet har vi siden forrige fremmeartsliste ble utgitt i 2012, fått mye ny kunnskap om de fremmede artene. Dette bidrar til mer presise vurderinger av både spredningshastighet og økologisk effekt. Mange arter har derfor fått endret risikokategori etter at ekspertene har revidert vurderingene fra 2012. I tillegg er kriteriesettet artene vurderes mot justert, noe som også påvirker resultatene.

Flere får lavere kategori

Totalt er det 486 av 1081 reviderte arter som har fått endret kategori. Av disse er det 281 arter som har fått en lavere kategori, mens 205 har fått høyere kategori. De fleste artene har fått endret kategorien ett trinn opp eller ned, f.eks. fra høy til svært høy eller fra høy til potensielt høy. Det er 98 arter som har gått to eller flere trinn.

Kriteriesettet som er benyttet er noe endret fra forrige utgave. Dette, i kombinasjon med ny kunnskap om artene, gjør at det er vanskelig å tolke hva endringene i kategori kan skyldes. Vi kan ikke si at alle disse endringene representerer en reell endring i  den økologiske risikoen artene utgjør. Slik informasjon er tilgjengelig for de fleste artene hvis man går inn i vurderingene.

Totalt er det 36 dørstokkarter som får høyere kategori og 27 som får lavere kategori. Klimaendringer øker sannsynligheten for at dørstokkartene kan etablere og spre seg i Norge, og dermed utgjøre en risiko. Det er verdt å merke seg at det kan være knyttet usikkerhet til dørstokkartenes evne til å etablere og spre seg i Norge. I slike tilfeller må man basere vurderingene på studier fra sammenlignbare regioner i andre land.

Antall arter, fordelt på ulike artsgrupper, som har gått ned eller opp i risikokategori. Resultatet er basert på de 1081 artene som er vurdert både i 2012 og i 2018. 

Nye arter og gamle vurderinger

Det er 392 arter som er vurdert for første gang i 2018. De artsgruppene med flest nye arter er karplanter (242 arter), sopper (52 arter) og biller (21 arter). Det som kjennetegner arter vurdert for først gang i 2018 er en større andel (46%) arter i kategorien ingen kjent risiko, enn hva som var tilfellet i 2012 (29%).

I 2012 ble artsgruppene spretthaler og planteveps vurdert. Disse vurderingen er ikke revidert. Vurderingene er fortsatt gjeldene, men vurderingene bygger på en eldre versjon av metoden.

Når ble arten etablert i Norge?

Fremmede arter som var etablert i Norge allerede per 1800, skal ikke risikovurderes. Slike arter regnes som stedegne i Norge. I noen tilfeller kan det være vanskelig å fastslå med sikkerhet når arter etablerte seg i Norge, og om de er naturlig forekommende. Gyvel Oenothera ammophila og sandnattlys Oenothera ammophila er eksempel på arter hvor man ved nærmere vurdering og ved å ettergå gamle kilder, har konkludert med at arten skal vurderes som fremmed til tross for at den ble vurdert som hjemlig i Rødlista 2015. Gyvel endrer derfor gjeldene kategori fra livskraftig i Rødlista 2015 til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018, mens sandnattlys går fra sårbar i Rødlista til lav risiko i Fremmedartslista.

Få arter på Svalbard har endret kategori

Kun 10 arter som er vurdert separat for Svalbard har blitt revidert, og av disse er det 4 som har fått endret kategori, alle er karplanter og alle har fått lavere risikokategori. I tillegg er 37 arter vurdert for Svalbard for første gang i 2018, hvor de største gruppene er krepsdyr med 14 arter og karplanter med 10 arter.