Alle har et forhold til norsk natur – det er myra, skogen, fjellene, innsjøene våre og havet. Når fagekspertene vurderer hvilken påvirkning fremmede arter har på hjemlige arter og naturen, har begrepet norsk natur en helt spesiell betydning.

Norsk natur er et allment begrep som omfatter all natur i Norge. I retningslinjene som blir lagt til grunn når den økologiske risikoen til fremmede arter skal vurderes, defineres norsk natur på følgende måte:  

"Norsk natur omfatter enhver del av Norge som er utendørs (inkludert sterkt endra natur) samt stedegne arter som forekommer der; for produksjonsarter regnes ikke deres produksjonsareal til norsk natur".

Produksjonsarter og produksjonsareal

En produksjonsart er en art som brukes i produksjonsøyemed. «Produksjonsøyemed» forstås i vid forstand. Dette omfatter produksjon av mat, tømmer, andre plante- eller dyreprodukter, men også arter brukt i hager og parker. Andre eksempler på produksjonsarter og -arealer er grønnsaker på en åker, trær i et plantefelt, pattedyr på beite, utsatt ferskvannsfisk i en fiskedam og fisk i et oppdrettsanlegg.

Norsk natur omfatter ikke artens produksjonsareal

Produksjonsarealet til en bestemt produksjonsart, f.eks. sitkagran Picea sitchensis, er det avgrensa arealet som spesifikt er avsatt til produksjon av denne arten. I dette eksemplet, et plantefelt. Dette produksjonsarealet regnes ikke som en del av norsk natur. Derimot skal forekomster av arten utenfor produksjonsarealet, i for eksempel hjemlig furuskog, inngå i vurderingen. Det samme gjelder om sitkagran sprer seg og dukker opp i produksjonsarealet til en annen art. Det er altså kun den fremmede artens eget produksjonsareal som ikke skal legges til grunn i vurderingen, se figur under.

Produksjonsarealets avgrensning vil ofte, men ikke alltid være skarp (f.eks. gjerder). Uansett bør man operere med en randsone like bred som artens individer er høye, som anses som del av produksjonsarealet. Erfaringer fra arbeidet med riskikovurderingene viser at datagrunnlaget ofte ikke er godt nok til å avgjøre om nye etableringer er innenfor eller utenfor denne buffersonen.

Produksjonsarealet til art A skal ikke inngå i risikovurderingen av art A. Forekomster av art A utenfor artens eget produksjonsareal skal inngå i vurderingen. Dette gjelder også forekomster av art A i produksjonsarealet til art B.