Arktiske miljøer som Svalbard er spesielt sårbare, og fremmede arter som får fotfeste der kan få svært negative konsekvenser for stedegen natur. I 2018 er flere fremmede arter risikovurdert for Svalbard. Majoriteten av disse er dørstokkarter.

Fra andre steder i verden vet vi at fremmede arter som kommer til arktiske områder, er vanskelige å bekjempe når de først har fått etablert seg. Derfor bør man være spesielt oppmerksomme på dørstokkarter som kan tenkes å få fotfeste på Svalbard i nærmeste fremtid.

Flere arter inkludert i ny økologisk risikovurdering

Artsdatabanken har vurdert økologisk risiko for fremmede arter i Norge. For Svalbard er det i 2018 inkludert langt flere arter enn tidligere. I tillegg til gruppene karplanter og pattedyr, som også ble risikovurdert i 2012, er fisk og marine invertebrater også tatt med denne gangen.

Mange av de risikovurderte artene er dørstokkarter

Av de totalt 47 artene som er risikovurdert for Svalbard, er 31 det vi kaller dørstokkarter. Disse artene har ikke ennå etablert seg på Svalbard, eller i fiskerivernsonen rundt Svalbard, men antas å kunne etablere seg der innen 50 år.

Hele 23 av 24 marine invertebrater vurdert for Svalbard er dørstokkarter, og 5 av 19 vurderte karplanter. To dørstokkarter er vurdert til å utgjøre respektive høy risiko og svært høy risiko, krepsdyret Ischyrocerus commensalis og kongekrabbe Paralithodes camtschaticus. De fleste dørstokkartene er imidlertid vurdert til å utgjøre lav risiko.

Kommer som blindpassasjerer

Fremmede arter kan komme til Svalbard på ulike måter. Svalbard er en øygruppe, så terrestriske økosystemer ligger i utgangspunktet godt beskyttet. Men økt globalisering og reisevirksomhet, i kombinasjon med at naturturisme har blitt mer populært, gjør at arter lettere sprer seg over store avstander. Turister kan ha frø, egg, eller larver festet til turtøy, fjellsko eller fiskeutstyr. På samme måte kan «blindpassasjerer» følge med i bagasje, i importerte handelsvarer og jord eller festet til dekk på kjøretøy. Marine arter kan introduseres på samme måte, i ballastvann eller festet til skipsskrog.

I tillegg kan fremmede arter tenkes å ankomme Svalbard gjennom sekundær introduksjon. Det innebærer at fremmede arter i naboland utvider utbredelsen sin og krysser over i norsk sone. Ettersom Svalbard er en øygruppe, er arter som kan tenkes å komme ved sekundær introduksjon først og fremst marine arter som sprer seg i havmassene eller langs havbunnen.

Hva betyr økologisk risiko?

Vurderingene av økologisk risiko er basert på kvantitative vurderinger av artenes invasjonspotensial og økologiske effekt. Med invasjonspotensiale menes hvor levedyktig arten er i kombinasjon med hvor raskt den sprer seg, mens økologisk effekt er i hvilken grad arten kan påvirke stedegne arter og naturtyper negativt. Kombinasjonen av invasjonspotensial og økologisk effekt bestemmer artens risikokategori.

Marine arter med høy økologisk risiko

Snøkrabbe Chionoecetes opilio, kongekrabbe Paralithodes camtschaticus og den lille amfipodearten Ischyrocerus commensalis er alle vurdert til å utgjøre svært høy eller høy risiko. At en fremmed art etablerer seg på Svalbard, eller i sjøområdene rundt Svalbard, kan ha en rekke ulike konsekvenser for den stedegne naturen.

Snøkrabbe er hjemmehørende i Beringhavet, men dukket i 1996 opp i Barentshavet, hvor den i årene etter spredte seg og ble svært tallrik.  I 2018 er det gjort to vurderinger av snøkrabbe, én for Svalbard og én for Fastlands-Norge. Arten er i havområdene rundt Svalbard vurdert til kategorien svært høy risiko, mens den i norsk økonomisk sone utenfor Finnmark og Troms er vurdert å utgjøre potensielt høy risiko.

Snøkrabben beiter på bunnfauna og den kan trolig ha svært negativ innvirkning på nøkkelarter og økosystemer.

Fremmede arter kan også ha med seg parasitter. Et eksempel er Crangon crangon, ofte kalt sandreke eller hestereke. Den er utbredt langs hele norskekysten og vil trolig også kunne etablere seg på Svalbard, spesielt dersom temperaturen i havet øker som følge av klimaendringer. Sandreke er bærer av en parasittisk dinoflagellat, Hematodinium sp., som kan overføres til stedegne arter av krabber og reker. Stedegne arter er ikke tilpasset denne parasitten og vil trolig svekkes, samtidig som sandreken får et konkurransefortrinn.

Hvilke negative effekter har fremmede karplanter?

Av karplantene utgjør hele 9 av de 19 vurderte artene en risiko.

Hundekjeks Anthriscus sylvestris har blitt observert i bosetningen i Barentsburg ved flere anledninger fra 2007 og fram til i dag. Arten er kjent for å være vanskelig å bli kvitt dersom den først er etablert. Risikoen er først og fremst knyttet til at arten etablerer seg i de næringsrike fuglefjellreservatene. Hundekjeks utkonkurrerer andre arter i fuglefjell på det norske fastlandet, og det er god grunn til å anta at det samme vil skje på Svalbard. I motsetning til stedegne plantearter vil hundekjeks også kunne gi skjul for fjellrev, noe som kan gi negative effekter for fuglelivet.

Konsekvenser av klimaendringer for Svalbards natur

Klimaet på Svalbard er tøft, og naturen der er sammensatt av arter som er spesielt tilpasset dette miljøet. En av de viktigste årsakene til at de fleste fremmede arter av karplanter er vurdert til lav risiko, er at de ikke er like godt rustet for nettopp dette klimaet som den stedegne floraen.

Men hva vil skje i fremtiden? Det er forventet at den menneskelige aktiviteten på Svalbard vil øke, slik at hyppigheten av utilsiktede introduksjoner øker. Samtidig forventes det at klimaet vil bli varmere, noe som vil være til fordel for fremmede arters invasjonspotensial samtidig som det vil svekke stedegne arters konkurransefortrinn.

Dørstokkarten kongekrabbe Paralithodes camtschaticus er for Svalbard vurdert å utgjøre svært høy risiko SE.

Hundekjeks Anthriscus sylvestris er vurdert til lav risiko LO, og kan påvirke både lokal vegetasjon og fugler.