Antall arter i hver risikokategori

Antall arter som utgjør ingen kjent risiko NK, lav risiko LO, potensielt høy risiko PH, høy risiko HI eller svært høy risiko SE i Fastlands-Norge med havområder. Dette innebærer at omkring 70% av de 1473 vurderte fremmede artene i Fastlands-Norge utgjør en risiko, i større eller mindre grad, i naturen.

Fordeling på risikokategori i ulike artsgrupper

Antall arter fordelt på risikokategoriene ingen kjent risiko NK, lav risiko LO, potensielt høy risiko PH, høy risiko HI og svært høy risiko SE for artsgruppene pattedyr, sopp, insekter og karplanter. Totalt er 1473 fremmede arter, fordelt på over 30 ulike artsgrupper, vurdert for Fastlands-Norge. Det er flest vurderte arter i gruppene karplanter (960), insekter (200) og sopper (110). Totalt er 18 pattedyr vurdert.

Endringer fra 2012 til 2018

Oversikt over antall arter som har fått en høyere eller lavere kategori i 2018 enn de hadde i 2012 fordelt på 21 artsgrupper. Artsgrupper der ingen av artene har endret kategori er ikke inkludert i figuren. Hele 486 (45%) av de 1081 reviderte artene i Fastlands-Norge har endret kategori.  Av disse er det 281 arter som har fått en lavere kategori, mens 205 har fått høyere kategori. 

På hvilken måte påvirkes naturmangfoldet?

Antall arter der delkategorien er høyere enn 1 for hvert kriterium A-I. For A-kriteriet betyr det antall arter der median levetid er større, eller lik, 10 år. For B-kriteriet antall arter der ekspansjonshastigheten er større, eller lik, 50 m/år og for C-kriteriet omfatter dette arter som koloniserer mer enn, eller lik, 5% av en naturtype. For de øvrige kriteriene innebærer en delkategori større enn 1 at arten har en økologisk effekt, i større eller mindre grad. Resultatene viser at det er totalt 375 fremmede arter som påvirker hjemlige arter negativt; av disse er 154 vurdert som trua i Rødlista 2015, mens de øvrige 221 regnes som livskraftige hjemlige arter. Kriterium A-C beskriver artens invasjonspotensial, men kriterium D-I beskriver artens økologiske effekt.

Spredningsveier

Spredningsveier kan grupperes i seks hovedkategorier: blindpassasjer, utsetting, rømming/forvilling, egenspredning, «forurensning» eller korridorer. Av de 2762 spredningstilfellene av fremmede arter til naturen i Fastlands-Norge utgjør rømming/forvilling nesten 50% av tilfellene, «forurensning» 24%, egenspredning 6%, blindpassasjerer 16%, utsetting 5% og korridor 0,1%.

Blindpassasjer er arter som følger med når mennesker forflytter seg eller de kan også følge med fartøy, transport av varer og last. Utsetting omfatter arter som mennesker har satt ut i naturen, for eksempel til jakt- og fiske formål. Utplanting av fremmede treslag hører også til i denne kategorien.Hovedkategorien Rømming/forvilling omfatter arter som for eksempel har rømt fra et oppdrettsanlegg eller forvillet seg fra en hage. Egenspredning betyr at arten har spredt seg ut i naturen på egen hånd fra f.eks. naboland eller fra ville bestander i Norge. Kategorien «Forurensning» omfatter arter som følger med f.eks. i frøblandinger eller annet organisk materiale, eller med transport av dyr og planter. Spredning via korridor omfatter arter som har spredt seg på egenhånd via menneskeskapte installasjoner som f.eks. en tunnel eller en bru.