Bioklimatiske soner
Det som skal vurderes er plasseringen av polygon eller annet utfigurert natur(type)område, her kalt ‘observasjonsenheten’, først til ett av de to geografiske områdene som adresseres med separate variabler (boreale/alpine områder, som beskrives ved hjelp av 6SO; og arktiske områder, som beskriver ved hjelp av 6SX) til én av de sju respektivt fem bioklimatiske sonene som 6SO og 6SX er delt inn i.
- Innhold
- Plassering i Beskrivelsessystemet
- Variabler
- Utfyllende forklaring
- Måleskala - O7/O5
- Praktiske tips
Variabler
Utfyllende forklaring
Variablene bioklimatiske soner (6SO) og bioklimatiske soner i Arktis (6SX) uttrykker variasjon i varmetilgang på regional skala, som først og fremst kommer til uttrykk som variasjon i energitilførsel i løpet av en vekstsesong eller et år, uttrykt for eksempel som varmesummen, sommertemperaturen, årsmiddeltemperaturen og vekstsesongens lengde.
Arters utbredelsesmønstre i Norge (inkludert de arktiske områdene) bestemmes i stor grad av deres evne til å utnytte henholdsvis lang vekstsesong og høye sommertemperaturer. Arter med relativt bedre evne til å utnytte høye temperaturer har et mer sørøstlig utbredelsestyngdepunkt (i de sommervarme områdene på Sørøstlandet) enn arter med relativt bedre evne til å utnytte en lang vekstsesong (som har et mer sørlig utbredelsestyngdepunkt og finnes i et bredt belte langs kysten). Det er lang tradisjon for å bruke begrepet ’sone’ om trinn langs en kompleks bioklimatisk sone-gradient som uttrykker variasjon både langs en sør-nordakse og langs en lavt-til-høyt over havet-akse.