T4-C-20 tørkeutsatt høgstaudeskog
Tørkeutsatt høgstaudeskog er halvåpen, furudominert skog. Kartleggingsenheten er karakterisert ved stort artsmangfold av urter og gras, ofte også uttørkingstolerante busker som f.eks. einer. Alternerer ofte med mer kalkfattige og/eller ikke kildevannspåvirkede kartleggingsenheter.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Kjennetegnet ved periodevis tilførsel av oksygenrikt og kalkrikt sigevann, men sesongfuktig og utsatt for gjentatt og tidvis sterk uttørring. Artsutvalget består av typiske "kalkfuruskogsarter", med innslag av noen arter fra høystaudeskogene. Forekommer på kalkrik berggrunn og i blant på mer kalkfattige bergarter som tilføres sigevann som har vært i kontakt med mer kalkrike bergarter.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Utbredt i lisider, ofte relativt slake, særlig i sørvendte terrengposisjoner med god omsetning og redusert humusdannelse. Flyfoto: Farge varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men tresjiktet ofte olivingrønt (furudominans). Mørkt grønn ved høyt innslag av einer og lyngarter, ellers vanligvis grønn. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.
Utbredelse og regional fordeling
Sjelden type som finnes i BN–NB i alle landsdeler. Den mest kalkrike utformingen (KA∙hi) har klart tyngdepunkt på de mest kalkrike bergartene i Oslofeltet og i Midt-Norge. Mindre kalkrike utforminger har videre utbredelse og frekvens og forekommer også i grunnfjellsområder.