Daddelslørsopp
Cortinarius fragrantior
Daddelslørsopp har fått sitt norske navn på grunn av den daddelfargede hatten.
Daddelslørsopp er en mellomstor, men spinkel og karakteristisk art, som har trekk som minner noe om jodslørsopp Cortinarius obtusus eller spissfotslørsopp Cortinarius duracinus. Den er også plassert nærmest sistnevnte i livets tre; i seksjonen Acetosi. Typisk for daddelslørsopp er den lange stilken i forhold til hattbredden. Det norske navnet kommer av hattfargen, som altså er daddelfarget.
Kjennetegn
Hatten på daddelslørsopp er 1,5–6 cm bred, og har typisk ofte et hvitt, rimaktig belegg på indre del. Som ung er den ofte svært mørkt rødbrun, særlig i indre deler, men rimovertrekket kan også gi den et mer gråbrunt preg. Fargen blir etter hvert daddelbrun over det meste, men i ytre del, mellom tydelige kantstriper av skiver som skinner igjennom, er den også livlig, relativt lyst gulbrun. Disse kantstripene kan strekke seg halvveis innover mot sentrum på utvokste fruktlegemer.
Hatten er hygrofan og blekner som en voksende lys sirkel utover fra sentrum ved uttørring. Til slutt er hele overflaten blekt okerfarget. Skivene er fjernstilte og blekbrune, med jevnfarget eller litt lysere egg. Stilken er fast, opptil 12 cm lang og mer enn 1 cm bred, jevntykk, og med tydelig tilspisset basis. Den er hvit og glatt når flyktige, hvite velumrester etter hvert forsvinner. Lukten er jodaktig i stilkbasis, mens den er mer reddikaktig i skivene (Funga Nordica beskriver sedertre-lukt).
Skivene på daddelslørsopp er fjernstilte og blekbrune, med jevnfarget eller litt lysere egg.
Habitat og utbredelse
Daddelslørsopp er svært sjelden, men framtrer med sine få funn som en sørlig kalkskogsart assosiert med furu, men kanskje også med andre treslag. I Norge er to av tre funn gjort i kalkfuruskog, og det tredje funnet (Vestlandet) er fra et habitat der også lind, hassel og kanskje eik er til stede. Funnene er per 2021 fra Malmøya i Oslo (forekomst på 61 fruktlegemer), Huglo i Stord (også svær forekomst) og Kvam i Hardanger (Hordaland).
Et par funn fra Danmark finnes også, men arten synes så langt å mangle i Sverige og Finland. Ellers finnes den også i Mellom-Europa; den er beskrevet fra Frankrike, og også angitt fra iallfall Tyskland og Storbritannia (Nord-Irland).
Forvekslingsarter
Forvekslingsmuligheter for daddelslørsopp er først og fremst store arter nær (eller former av) jodslørsopp Cortinarius obtusus, på grunn av liknende lukt og farger. En annen forvekslingsart er voksslørsopp Cortinarius acetosus, som også har rimet hattoverflate, fast stilk og vokser i klynger; den kan muligens være noe mer fargeglad som fuktig, men en sikker skillekarakter er uansett markert større og mye sterkere vortete sporer hos voksslørsopp enn hos daddelslørsopp. Voksslørsopp er for øvrig en lauvskogsart.