Sotbelteslørsopp er en stor og relativt kraftig art, og en av de få, større Telamonia-arter som er knyttet til rik barskog. Den er først og fremst karakterisert av at den har sotsvarte velumbelter, som er en svært uvanlig karakter hos slørsopper.

Kjennetegn

Denne arten har halvkuleformet til bredt hvelvet hatt, etter hvert med et bredt pukkelparti. Hattkanten holder seg lenge innbøyd under modning av fruktlegemene. Det er en kjøttfull art, og hatten forandrer ikke farge som typisk hygrofane arter, men har hygrofane årer. Fargen er mørkt rødbrun, svartbrun mot sentrum, og mot kanten lysere gråbrun. Kanten er fibret eller finskjellet av svartbrune velumrester, ellers er hatten glatt.

Skivene er middels tette og lyst gråbrune som unge. Stilken er oppsvulmet mot basis, og blek til gråblek med svartbrune velumbelter. Stilktoppen kan ha et fiolettskjær. Lukten til sotbelteslørsopp er ubetydelig eller svakt fruktaktig.

Sporene er 10,5–12 x 6,5–7,5 µm, og bredt ellipsoide.

Habitat og utbredelse

Sotbelteslørsopp er en god indikator på kalkbarskog; den er en næringskrevende art, som mangler i den mer ordinære lågurtskogen. Den kan ha mykorrhiza både med gran og furu, og finnes både i kalkgranskog og de rikeste kalkfuruskogstypene. De strenge kravene til næringsrik grunn og tilknytning til skogtyper som har liten arealutbredelse begrenser følgelig også artens utbredelse. Den er funnet i østlige deler av landet, nord til Skibotndalen i Troms, og det er også gjort enkeltfunn i kalkfuruskog på Nordvestlandet. På de rikeste kalkforekomstene i kambrosilurområdet i det geologiske Oslofeltet kan den lokalt ha en del forekomster, men kan likevel ikke sies å være vanlig noe sted.

Forvekslingsarter

Genetisk sett virker denne arten å være relativt isolert, og danner sin egen seksjon; Fuscoperonati. Den kan ellers minne om enkelte slørsopparter med rødlige velumbelter, men velumet hos sotbelteslørsopp er altså gråbrunt til svartbrunt, og helt uten rødskjær.