En sjøstjerne med stor skive og korte armer. Oversiden med rødoransje skjell med hvite kanter. Undersiden er hvit, og har lange pigger.

Carl Dons publiserte det aller første funnet av denne arten fra Europa. Den var på det tidspunktet kun kjent fra Vest-Atlanteren, New Foundland, hvor Verrill beskrev den i 1880 (Dons 1929). Båten ”Gunnerus” var på tokt i 1929 i Nord-Norge, mellom Andøya og Senja, og på et skrap fra 400 m dyp fikk de opp et eksemplar. Eksemplaret var 8 cm i diameter og 2 cm tykt på det tykkeste. 

Sugeføttene avslører tilhørighet til rekken pigghuder. De lange piggene som dekker hele undersiden er markante på denne arten. 

Kjennetegn

Denne sjøstjernen ser ut som en tynn og flat skive, eller ”ufo”. Snur man den på undersiden ser man imidlertid fem furer med sugeføtter. Oversiden er dekket med ”skjell” som er rødoransje eller gulaktige, og med hvite kanter. Undersiden er gulhvit og dekket av mange, ganske lange pigger. Arten blir ca. 13 cm i diameter.

Utbredelse

Arten er registrert fra 150-1060 m dyp (Clark & Downey 1992). I Norge var det få registreringer av denne arten, og kun fra Troms fylke, men programmet MAREANO, som startet i 2006, har nå gjort flere funn registrert med undervannskamera – fra utenfor Møre og Romsdal nord til Finnmark, også vest for Bjørnøya (Dons 1929; Brattegard 2001; www.mareano.no; NTNU Vitenskapsmuseets samlinger). Den er også registrert fra Svalbard (Piepenburg m.fl. 1996).

Arten er registrert fra Arktis (Grønland, Labrador, Svalbard/ Barentshavet), både øst- og vest-Atlanteren sør til Falklandsøyene (Clark & Downey 1992). Den er også registrert i Uruguay, Stillehavet (New Zealand) og det Indiske hav, ifølge www.marinespecies.org. 

De mange skjellene som dekker hele oversiden er karakteristisk for denne arten.

Levesett

T. mirabilis finner man festet til store stein, og trolig er det også kun der den forekommer, og derfor sjelden fåes opp med redskap.  MAREANO programmet, som har pågått langs norskekysten siden 2006, har registrert arten flere ganger på video, men så langt har de ikke fått tak i noen individer med redskap. En ny Candisk sjøstjerneundersøkelse registrerte den noen få ganger, og anser den som ”sjelden”. Den ble kun funnet på steinblokker/ store stein, aldri på sand og mudder (Gale m.fl. 2014). De lange munnpiggene benyttes til å bl.a. spise på korallen Acanthogorgia armata (Gale m.fl. 2013). I en studie fra Færøyene ble ett eksemplar funnet på 450 m dyp, tatt med skjellskrape, og i vannmasser med en temperaturer på ca. 6°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).

Denne sjøstjernen ser ut som en tynn og flat skive, eller ”ufo", og sitter klistret fast til store stein eller berg.

Forvekslingsarter

Det er bare beskrevet en art innen denne slekten fra Atlanterhavet. I Stillehavet ble det beskrevet en annen art innen denne slekten, men etter en re-vurdering regnes den nå som en underart, Tremaster mirabilis novaecaledoniae Jangoux, 1982.