Vrangkartlav Rhizocarpon intersitum Arnold

Thallus er areolert og blir opptil 5 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og svart. Areolene er opptil 0,8 mm i diameter, lyst grå til mellombrune og matte. Areolene er spredte til sammenstilte, mer eller mindre kantete og flate til svakt konvekse. Margen reagerer ikke når KI tilføres (KI–).

Apotheciene er opptil 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse, er runde til kantete, svakt konkave til svakt konvekse, ofte umbonate eller gyrøse og med en smal og vedvarende kant. Excipulumet er mørkt rødbrunt i randen, lysere i indre del, mangler krystaller og reagerer rødt når K tilføres (excipulum K+ rødt). Hypotheciet er brunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet har vanligvis en blanding av mørkt rødbrune og mørkegrønne pigmenter og inneholder noen ganger krystaller som løses i K. Det brune pigment i epihymeniet blir svakt rødt når K tilsettes, mens grønne områder blir klarere grønne (epihymenium K+ svakt rødt eller K–). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er submuriforme eller delvis 3-septerte, snart mørkegrønne til brune og måler 17–29 × 8–13 µm.

Arten inneholder ingen lavsubstanser eller mer sjelden stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen reagerer ikke eller får oransje farge når PD tilføres, reagerer ikke eller blir gul når K tilføres og reagerer ikke når C tilføres (marg PD– eller PD+ oransje, K– eller K+ gul, C–).

Vrangkartlav vokser på mer eller mindre jernholdig berg på lysåpne lokaliteter.

Arten er sparsomt samlet, men synes å være en spesialist på metallrikt berg. De fleste funn er gjort i gamle gruveområder.

Det er ingen åpenbare forvekslingsarter.