Flekkmaurløve
Euroleon nostras
Euroleon nostras er ikke funnet i Norge. I Norden er den kjent kun fra Sverige og Danmark.
Kjennetegn
Hodet er svart med små, lyse felter. De korte, kølleformede antennene har første ledd (scapus) gult, mens resten er nærmest svart. Forkroppen er svart med lyse tegninger og en smal, lys midtstripe; bakkroppen er svart eller mørkebrun med en kort, gråaktig behåring, og i hvert fall de bakerste leddene har en smal gulaktig bakkant. De lange og smale vingene har uregelmessige mørke flekker og hvitaktig vingemerke. Både lengde- og tverribber er stedvis mørke, stedvis gulaktige. Bakvingene har færre flekker enn forvingene, men er ellers nokså like. Beina veksler mellom skinnende svarte eller mørkebrune og lyse partier. Forvingelengde 25–33 mm.
Forvekslingsarter
De flekkete vingene gjør at E. nostras er lett å skille fra de to andre nordiske maurløvene, som begge har helt uflekkete vinger. Myrmeleon formicarius er i tillegg mye større, mens størrelsen er helt overlappende med M. bore. Unntaksvis kan den nok forveksles med Osmylus fulvicephalus, som også er en relativt stor nettvinge med flekkete vinger, men den er en del mindre, har forholdsvis mye bredere vinger og et karakteristisk rustrødt hode.
Levevis
Arten finnes fortrinnsvis i områder med relativt stabil sand, hvor sanden holdes noenlunde på plass av vegetasjonen, men også på mer beskyttete plasser, som under fururøtter eller utstikkende tuer, nokså likt M. formicarius. Fangsttraktene ligger aldri helt åpent og vindutsatt til, og de er ofte beskyttet mot direkte regn. I Danmark ligger de gjerne i sanddyneområder og på andre sandholdige og varme lokaliteter nær kysten. Både larver og voksne er rovdyr som lever av andre insekter. I tillegg til maur tas også edderkopper, skrukketroll, teger og biller. Larvene og deres trakter er lette å finne, og på enkelte lokaliteter kan de finnes i stort antall. Larven er rødbrun eller svært mørkt grå og kjennes normalt lett igjen i felt, da de to andre maurløveartenes larver er betydelig lysere. Larvene til E. nostras ligger ikke gjemt nede i bunnen av trakten, men et stykke oppe i siden, omtrent i høyde med det laveste punktet på traktkanten, og angriper byttedyr fra denne posisjonen, hvorfra de også rekker ned til bunnen av trakten. Byttedyr som befinner seg på den andre siden av trakten blir bombardert med sand, i et forsøk på å få dem innenfor fangstavstand. De voksne dyrene er nattaktive og vanskelige å finne i felt, men de ”overdager” i busker, og kan nok således bankes ned derfra, og de kan også i noen grad komme til lys.
Livssyklus
Hunnene legger eggene på nøye utvalgte steder i sanden, og de klekkes etter en måneds tid. Det er tre larvestadier, over totalt to år. Første overvintring finner sted når larvene er i andre stadium, sammen med larver i siste stadium fra årgangen før. Overgangen fra andre til tredje larvestadium finner sted i løpet av juni. Når tredje larvestadium er utvokst utpå vårparten (rundt slutten av mai) det andre året (de tar til seg føde også etter siste overvintring), spinner de en rund kokong nede i sanden, hvori de forpupper seg. De voksne klekker fra slutten av juli og ut august, og noen av disse flyr til og med september. Etter klekkingen samler dyrene seg ofte oppe i trekroner, gjerne furu, hvor paringen foregår.
Utbredelse
E. nostras finnes i Skåne og på Öland og Gotland i Sverige, og spredt i østre deler av Danmark, inklusive Bornholm. Tidligere var den meget sjelden i Danmark, men har siden økt i utbredelse, og i dag er det stabile bestander på Sydbornholm, Bøtø på Falster og ved Ristinge på Langeland. Den registreres dessuten av og til fra andre lokaliteter i Danmark, sannsynligvis tilflygende individer. Arten kjennes forøvrig fra store deler av Mellom- og Sør-Europa, samt Lilleasia.