Pseudomallada flavifrons er en mellomstor gulløye med ganske smale vinger.

Kjennetegn

Hodet er gult med rødaktige eller rødbrune flekker eller tegninger, ofte utflytende i kantene, foran øyene. Uten svarte flekker mellom eller bak antennene. Maxillepalper med svarte ringer. Forkropp ensfarget, uten lys midtstripe. En liten, svart flekk ved basis av costa på både for- og bakvinger. Noen ganger kan dette være vanskelig å se på én eller flere vinger. Første tverribbe i costalfeltet helt eller delvis svart. På tverribbene i costalfeltet rekker hårene mindre enn halvveis til neste tverribbe, og noen få hår peker alltid innover mot basis av vingen. Klørne har utvidelse ved basis. Forvingelengde 11–16 mm.

Forvekslingsarter

På grunn av stor variasjon i enkelte karakterer, kan den i ulike tilfeller forveksles med arter i flere ulike slekter, som Cunctochrysa, Chrysopa og Chrysoperla, i tillegg til andre Pseudomallada-arter. Det viktigste er å se svært nøye etter mørke flekker ved basis av costa, og når slike finnes, reduseres antallet forvekslingsarter betraktelig. Andre arter med slike flekker, i Norge og Norden kun de to andre Pseudomallada-artene, har svart flekk mellom antenne, hvilket P. flavifrons ikke har.

Levevis

Arten ser ut til å hovedsakelig være tilknyttet løvtrær, selv om det også hevdes at den har en forkjærlighet for barskog, eller for løvtrær i nærheten av barskog. Den finnes i liten grad i byer og tettbebyggelse. Arten kan bankes fra blader og grener, og den kommer også til lys.

Livssyklus

Eggene er hvite, i motsetning til de fleste andre gulløyers, som er grønne, og legges flere i klynge på en felles stilk. Larvene dekker seg til med rusk og rask som festes i hårene på ryggen. Pseudomallada-larver er spesielle blant gulløyelarver, ved at de har tuberkler med hår til å feste kamuflasjen i på både 5., 6. og 7. bakkroppsledd. Andre kamuflerte gulløyelarver har tuberkler bare på 6. og 7. De utvikles på en lang rekke trær og busker, gjerne på eik, men også andre løvtrær, som f.eks. hassel. Overvintrer i andre eller tredje larvestadium. Kokongen den forpupper seg i kan spinnes på under- eller oversiden av et blad, gjerne helt åpent og solbelyst. I Storbritannia flyr arten fra juni til september. Sørover i Europa er det 2–3 generasjoner i året.

Utbredelse

P. flavifrons er en av de sjeldnere nettvingene i Norge. Det første funnet er fra Hisøy i Aust-Agder, hvor den ble samlet 26. juli 1935 av Soot-Ryen. Videre er den kjent fra Aurland i 1940 og 1966, fra Årdal i 1938 og fra Klepp på Jæren i 1939. Arten er kjent fra et fåtall lokaliteter i Sør-Sverige, men ikke fra Danmark eller Finland. Den er ellers vidt utbredt i Europa, og dessuten i deler av Afrika og Asia.